Slik lager kommunen drømmeporteføljen

Ekspertene har fått beskjed om at kommunen nettopp har realisert en gevinst på 50 millioner kroner og ønsker å investere langsiktig - opptil ti år.

Under forutsetning av at risikoen ikke er høy, skal kommunen vandre ut i verdipapirmarkedet med innbyggernes verdier. Etter halve perioden skal det være mulig å selge seg ut uten vesentlig tap, men den forespeilte avkastningen er først realistisk etter sju til ti år.

Kommunen skal ha løpende orientering og rådgivning om saldo og utvikling.

Lav risiko og avkastning

Harald Koch-Hagen, leder av Analyse og eksterne forvaltere i KLP kapitalforvaltning, foreslår en portefølje hvor sannsynligheten for negativ avkastning i løpet av en femårsperiode skal være tilnærmet lik null.

Pengene er plassert i tradisjonelle papirer - også kalt aktivaklasser - som fond med lave forvaltningskostnader. Forventet avkastning etter forvaltningskostnader er 6,25 prosent.

- Vi tolker behovet for moderat risiko som at sannsynligheten for negativ avkastning i løpet av ett år skal være forholdsvis lav, sier Koch-Hagen.

Ifølge KLP-analytikeren har kommunene som investorer problemer med å akseptere høy risiko, til tross for lang investeringshorisont.

- I mange tilfeller ender dette med endringer i porteføljen på helt feil tidspunkt, sier han.

Ifølge Harald Koch-Hagen er nesten ikke nødvendig med oppfølging av KLPs porteføljeforslag, bortsett fra en kvartalsvis justering av vektene mellom aktivaklasser, dersom det oppstår vesentlige avvik.

Alternative investeringer

Morten Hagen i Orkla Finans mener norske kommuner har en ensidig strategi som fører til at de satser for mye på aksjer og rentepapirer i finansporteføljene.

Han viser til at mange har et finansreglement som bare tillater aksjer og obligasjoner. Orkla Finans har bistått flere kommuner med å gjøre finansreglementet «mer i tråd med hensikten» - nemlig å oppnå en fornuftig avkastning til en moderat til lav risiko.

Orkla Finans anbefaler alternative investeringer, noe som betyr flere aktivaklasser, som hedgefond og eiendomsfond, i tillegg til aksjer og rentepapirer. Resultatet blir ifølge selskapet bedre forhold mellom avkastning og risiko, fordi de forskjellige aktivaklassene utvikler seg uavhengig av hverandre. Forslaget til portefølje gir 8 prosent avkastning.

- Spesielt i en periode der avkastningen fra rentemarkedet har vært lav, har jakten på økt avkastning ført til at noen har tatt betydelig risiko i forhold til den ekstra avkastningen man har håpet på, sier Hagen.

Den anbefalte porteføljen på 50 millioner kroner har en investeringshorisont på sju til ti år, der behovet for likviditet ikke er påtrengende de første årene, og investor aksepterer ett og annet år med beskjeden, negativ avkastning.

Konservativ med avkastning

Analytiker Jostein Puntervoll er daglig leder av Stavanger-kontoret til Finanssenteret ASA, en frittstående norsk rådgiverbedrift som ikke tar betalt fra oppdragsgiveren for å lage investorporteføljer, men mottar provisjon fra et bredt utvalg underleverandører.

Puntervolls forslag til portefølje forutsetter minimum fem års perspektiv og har en forventet årlig avkastning på 9,2 prosent. Avkastningen er fordelt med 6 prosent avkastning fra rentepapirene, 10 prosent fra eiendomsmarkedet og 12 prosent fra aksjemarkedet.

- Dette mener vi er en konservativ og god portefølje, med god forventet avkastning uten for stor risiko, sier Puntervoll.

Han mener det er vanskelig å anbefale langsiktige utenlandske statsobligasjoner etter tapet til Nordlands-kommunene, men understreker at slike instrumenter er egnede og hensiktsmessige for de fleste kommuner, hvis rådgivningen er på plass.

-For eksempel kan langsiktige norske statsobligasjoner svinge litt, men gir god avkastning, sier Puntervoll.

Taktisk tilleggsgevinst

Assisterende direktør Nils Andresen i Nordea Investment Management mener at en typisk kommune med et mindre beløp til investering er avhengig av at kommune og forvalter har en felles forståelse om ønsket avkastning, risiko, likviditet og investeringshorisont.

- Vi foreslår årlig revidering av modellporteføljen, løpende taktisk aktivaallokering og daglig oppfølging av rammer, sier Andresen. Taktisk aktivaallokering innebærer å ta aktive posisjoner i henhold til gjeldende markedssyn, for eksempel å vekte opp i aksjer når aksjer er billige og ned når de er dyre.

Taktisk aktivaallokering betyr at forvalteren finner markeder med kortsiktige bevegelser som gir avkastning i tillegg til grunnavkastningen i porteføljen - uten at risikoen påvirkes nevneverdig.

Nordeas modellportefølje er for øvrig konservativ, med forventet avkastning på 6,5 prosent.

Andresen mener valget av finansportefølje er ett av de viktigste valgene en institusjonell investor tar.

- En portefølje må derfor skreddersys til hver enkelt kommunes behov og preferanser, sier han.