Skjult utgift kan true driften

Tilsynelatende går kommunene godt økonomisk. Men samtidig skyver mange kommuner store pensjonsutgifter foran seg. Dermed blir regnskapene kunstig gode.

Det såkalte premieavviket økte fra 6 til 8 milliarder kroner i fjor, og er doblet på fire år. Kommunal Rapport har snakket med en rekke aktører i pensjonsmarkedet. Alle er enige om at premieavviket øker videre både i år og neste år.

Advarer

Salgssjef i Storebrand, Bjørn S. Borgland, advarer mot at kommunene blir sittende på en gjeldsbombe.

- Kommunene skyver kostnadene foran seg, og de kan legge seg på et kunstig høyt driftsnivå. Det er ikke bærekraftig. Fortsetter utviklingen, kan kommunene om drøyt ti år ha 24 milliarder i gjeld. Allerede nå er det snakk om mye penger i mange kommuner.

Kommunene kan nulle ut pensjonsgjelden fortløpende, men erfaringen tilsier at de fleste velger å regnskapsføre den over 15 år. Det er veldig behagelig nå som ordningen er ny, men fører til kunstig lave kostnader i regnskapet.

- Gjelden skal imidlertid tilbakebetales, og det kan nok bli tungt etter hvert.

Borgland anbefaler kommunene å gå over til å nulle gjelda fortløpende, ved å betale den umiddelbart. Alternativt kan Kommunaldepartementet (KRD) endre regnskapsreglene, slik at kommunene får mer reelle pensjonsutgifter i sine regnskaper.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at KRD har planer om å endre reglene.

- Pensjonskostnadene beregnes fra år til år på en slik måte at nivået på pensjonskostnadene blir mer stabilt enn nivået på pensjonspremiene. Hensikten er at pensjonspremiene og pensjonskostnadene på lang sikt vil være like, skriver rådgiver Marte Røst Veflingstad i KRDs kommuneøkonomiseksjon i en e-post til Kommunal Rapport.

- Fiktive inntekter

Dagens regler ble til etter at pensjonspremiene økte voldsomt i 2001 og 2002. I praksis kommer premieavviket nå som en inntekt det første året, og som utgift de neste 15. Siden avviket bare øker år for år, betyr det at kommuneregnskapene ser kunstig gode ut.

Økonomisjef i Lierne, Ottar Bergli, er kritisk til dagens system.

- Å føre fiktive inntekter i regnskapet ett år og så fordele utgiftene over 15 år, strider mot forsiktighetsprinsippet i kommunal regnskapsføring. Åslaug Haga sa i sin tid at disse inntektene var en gave til kommunesektoren. Denne gaven er det vel mange kommuner som sliter med å finne dekning for i sine budsjetter i dag, sier Bergli.

Skrevet av: Ole P. Pedersen