Så pensjonen som en del av stortingslønna

Etter 75-årsregelen hadde en stortingsrepresentant full opptjening av pensjon etter tolv år og hadde rett til pensjon idet alder og antall år på Stortinget var 75 år. Da var man garantert pensjonsutbetaling på 66 prosent av stortingslønn i tillegg til å heve et tilsvarende beløp i lønn fram til man fylte 65 år.

Da tidligere parlamentarisk leder Anders Talleraas forklarte seg for Oslo tingrett onsdag formiddag, framhevet han at stortingsrepresentantene nøt godt av en rekke økonomiske tillegg og kompensasjoner fordi grunnlønna skal ha vært for dårlig. Pensjonsordningen må ses i den sammenheng, mener han.

– Stortinget var ikke i stand til å gjøre det som måtte gjøres med godtgjørelsen. Derfor skled det ut i dagpenger, spesialordninger for dekning av utgifter og gratis reiser med NSB og gunstige flypriser, sa Talleraas.

– Et av områdene man kompenserte på var at man fikk en veldig gunstig pensjonsordning. Det må jeg erkjenne at den var, helt fram til ordningen ble justert igjen, sa han.

– Helvete løs

Oslo tingrett skal bruke hele dagen på å høre forklaringene til de to tiltalte, Talleraas og tidligere Senterparti-representant Magnus Stangeland.

Den tidligere parlamentariske lederen i Høyre sa i retten onsdag morgen at de drøyt to årene som er gått siden det ble kjent at han var én av de seks som var mistenkt for å ha fått utbetalt urettmessig pensjon fra Stortinget, har vært svært tunge. Talleraas føler seg forhåndsdømt i mediene.

– Da navnene på de seks som skulle ha fått urettmessig pensjon kom ut, var helvete løs. Det har vært et voldsomt trykk siden, sa Talleraas.

Både Talleraas og medtiltalte Magnus Stangeland fra Senterpartiet framholder at de på forhånd undersøkte hvilke regler som gjaldt for innrapportering av inntekt og hva som skulle regnes med i inntektsbegrepet.

Besluttet å kutte egen lønn

Under rettssaken tirsdag kom det fram at Magnus Stangeland gikk til store anstrengelser for å finne ut hvor mye han maksimalt kunne tjene samtidig som han benyttet seg av den lukrative pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, også kalt gullpensjonen. Etter gjentatte samtaler med sekretæren for Stortingets pensjonsstyre, Astrid Risnes, besluttet han sammen med den påtroppende ledelsen i Bergen Yards i 2004 å redusere sin egen lønn fra 73.000 til 30.000 kroner i måneden.

Tre tusen under grensen

Ifølge reglene for pensjon etter 75-årsregelen kunne han det året ikke tjene mer enn 363.000 kroner. Stangelands nye, faste årslønn kom på 360.0000 kroner – men det var før styrehonorarene han mottok ble regnet med. I løpet av en periode på 17 måneder fra 2004 til 2006 ble han dessuten fordelsbeskattet for privat bruk av firmabil, som Økokrim også har tatt med i grunnlaget for tiltalen.

– Det var helt klart for meg at bilordningen ikke skulle regnes med i inntektsgrunnlaget. Det samme gjaldt styrehonorar, som var usikre og sporadiske inntekter som ble fastsatt først året etter, sa Stangeland.

Også tiltalte Anders Talleraas forklarte at han i samtaler med sekretæren for pensjonsstyret fikk et helt klart inntrykk av at styrehonorarer ikke skulle tas med. Dette var en type usikker og tilfeldig inntekt som ikke var omfattet av inntektsbegrensningen, sa Talleraas.

(©NTB)