Lite skatt av oppdrettsfisk

Regjeringen har tidligere signalisert at det skulle innføres en betaling for bruk av arealer i kystsonen. Dette ville komme oppdrettskommunene til gode. Men noe slikt kom ikke med i statsbudsjettet. Derimot foreslår regjeringen å åpne for eiendomsskatt på oppdrettsanlegg, noe kommunene sier nei til.

- Eiendomsskatt vil gi dårlig uttelling, bare 15-20 millioner kroner i hele landet. Det er ikke verdt bryderiet, sier Hitra-ordfører Ole Laurits Haugen (Ap).

Tallet har oppdrettskommunene kommet fram til ved å bruke offentlig statistikk for nyinvesteringer i næringen de siste ti år. Beregningen forutsetter at alle kommuner ilegger skatten med maksimal sats.

Haugen kritiserer regjeringen for ikke engang å ha forsøkt å beregne dette. I stedet fastslår den at det «ikke er mulig å anslå hvor store kommunenes faktiske inntekter vil bli som følge av forslaget».

Vil ha avgift på fisken

Takseringsjobben er vanskelig, ettersom oppdrettsanlegg stadig flyttes, utvides og innskrenkes. Oppgaven ville bli konsulentmat og nettoen til kommunen liten eller ingen ting, mener Haugen.

Oppdrettskommunene ønsker seg i stedet en avgift basert på mengden produsert fisk, slik man har i Skottland.

- Dette er den mest nærliggende ordningen. Man unngår spørsmål om konkurranseulempe, for eksempel i forhold til Skottland, og ordningen vil være ubyråkratisk, ettersom næringen allerede er pålagt å rapportere hvor mye som produseres, sier Haugen.

Avgiften ville dessuten blitt den samme i alle kommuner, og den ville gitt kommunen et insentiv til å skaffe næringen gode lokaliteter og dermed høy produksjon, mener han.

Nå setter oppdrettskommunene inn støtet mot Stortinget, i håp om gjennomslag der.

- Dørene har vært åpne for næringen. Da bør også kommunene bli hørt, mener Haugen.