Feige politikere på svartelista

Konsulentfirmaet Econ Pöyry har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland studert årsaken til at fire kommuner rundt Vesterålen er oppført i Robek, som medfører ekstra statlig kontroll.

Et poeng med rapporten er å finne generelle trekk ved kommuner som er i økonomisk ubalanse, og Andøy, Hadsel, Lødingen og Øksnes er studert nærmere.

Rapporten peker på tre hovedforklaringer på at kommunene havner i Robek:

1. Krevende og tøffe omstillinger utsettes i det lengste.

Politikerne erkjenner at det er behov for å gjøre noe, men viser unnfallenhet. Jo lengre tid det tar fra problemet oppstår til noen faktisk handler, jo vanskeligere blir det å rette opp økonomien. Det kan oppstå maktesløshet fordi politikerne opplever at årsaken til problemene ligger utenfor deres kontroll, som sentralisering eller endringer i inntektssystemet.

2. Kommunepolitikerne kan ikke nok om kommuneøkonomi.

Kompetansen er delvis svak, og dermed har de folkevalgte et dårlig grunnlag for både å forstå hvor alvorlig situasjonen er, og å utforme tiltak.

3. Partipolitikk og valgtaktikk vinner framfor helhetlige løsninger.

Det blir viktigere å vedta et budsjett enn at det er realistisk. Dermed øker faren for budsjettsprekk. Og når budsjettet ikke holdes, framstår det som formålsløst å skulle følge den mer langsiktige økonomiplanen.

Tre måter å endre på

Econ trekker fram tre måter å få til endring på:

* En felles, realistisk forståelse av hvor alvorlig situasjonen er.

* Samling i bånn, der politikerne legger taktikk og markeringsbehov til side.

* Toppledelsen må vise vei ved å ta ansvar for egen situasjon, legge realistiske mål og sikre troverdig gjennomføring.

– Dette vil kreve betydelig tid og ressurser, konkluderer Econ Pöyry.

At færre innbyggere betaler skatt, samtidig som flere påfører kommunen utgifter, er en situasjon disse kommunene alle har havnet i, påpeker seniorkonsulent Jan Høegh i Econ Pöyry.

– Uføret er ikke konsekvens av en plutselig handling, men en utvikling som har gått over år, sier han.

Hans anbefaling er se lenger enn neste års budsjett, kanskje også lenger enn den fireårige økonomiplanen.

– I tillegg er det viktig å ha oversikt over kvaliteten på tjenestene. For kunne å gjøre bevisste kutt, må de kjenne innholdet i tjenestene. Det dreier seg ikke om hvor mange kroner som brukes, men hva kommunene får ut av kronene. Det krever helt andre type målinger enn Kostra-databasen, sier Høegh.

Struktur verst

Leder Harald Danielsen i KS` rådmannsutvalg mener det blir stadig vanskeligere å få politisk tilslutning til strukturendringer som administrasjonen ser behov for.

– Det oppstår fort motstand i befolkningen, og mange opplever at de folkevalgte da vegrer seg.

– Bør rådmennene si tydeligere fra hvis de mener situasjonen er alvorlig?

– Det er ikke enkelt å rope ulv heller. Dette er en del av samspillet mellom politikk og administrasjon. Kommunestyret er arbeidsgiver for rådmannen. Det vil uvegerlig føre til at du lytter til politikerne og deres signaler.