Ettnivå-kommunen

Økonomisk kontroll 2

Haugesund gikk på en fæl smell i 2007, en Terra-smell til 103 millioner kroner. Pinlig og sørgelig, skriver konstituert rådmann Stål A. Alfredsen. Det førte til netto driftsunderskudd på 40 millioner kroner.

Betyr Terra-tapene krise, eller var dette bare et lite glipptak? Det er et viktig spørsmål, men vi får ikke noe klart svar i årsmeldingen, som har lite regnskapsanalyse. Vi får vite at underskuddet dekkes fra fond. Da er det ikke særlig mye krise.

Det forvirrer leseren at årsmeldingen blander sammen kommunekassen og konsernregnskapet. Tabellene for regnskapet viser kommunekassen, mens kommentarene gjelder konsernregnskapet. I verste fall vil leserne tro at teksten er feil. Det ville gjøre alt klarere om tabellene hadde to kolonner: En for kommunekassen og en for det kommunale foretaket Kultur og festivalutvikling KF. Hvis dette er for mye: Dropp kommunekassen. Det er konsernregnskapet som er det interessante.

Kommunen skal ha ros for at de bruker KOSTRA-tallene. Enhetspriser og kostnader per innbygger sammenlignes med kommunegruppe 13. Tallene er greie.

Målstyring 1

Rådmann Hildegunn Staurseth måtte gå fra jobben som rådmann i Haugesund på grunn av Terra-investeringene sine. En ny rådmann trenger kanskje ikke Haugesund, for kommunen legger ikke så mye vekt på rådmannsnivået i organisasjonen. Årsmeldingen for 2007 dreier seg nesten bare om det som har skjedd i de 46 driftsenhetene.

Gjennomgangen av barnehagesektoren viser denne tendensen best. I Haugesund går nesten alle barn i private barnehager (85 prosent). Likevel handler årsmeldingen bare om de fem kommunale barnehagene. Hvordan er kvalitet og kostnader i de private barnehagene? Det får vi ikke vite et ord om, til tross for at kommunen har akkurat like stort ansvar for brukerne i alle barnehager.

Lederne i Haugesund kommune mener sikkert selv at de er opptatt av målstyring. Det er nemlig mange mål og resultater i årsmeldingene fra de enkelte resultatenhetene. Kommunen har både brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Men totalen blir ikke bra. For det første er ikke de målene som refereres å finne i det vedtatte handlingsprogrammet. De er funnet på etterpå. For det andre er det ingen oppsummering av resultatene på kommunenivå/tjenestenivå. Hvordan er sykefraværet i pleietjenesten? Hvordan er resultatene i skolen? Hvor er politikerne i dette systemet?

Jeg fant en interessant oppfinnelse i meldingen. Haugesund har laget noe de kaller «skolefritidsavlastning». Kanskje de dermed klarer å få assistentene i SFO definert som pleiekostnader for tunge brukere?

Enkelhet 1

Helt uleselig årsmelding. Leseren ser ikke skogen (tjenestene) for bare trær (enheter). Når det dessuten er 100 sider å lese, så blir nok leserkretsen liten.

Samlet vurdering 1

Årsmeldingen for Haugesund viser oss en kommune som er falt fra hverandre i resultatenheter. Her er det ikke kommunepolitikerne, men rektorene som definerer målene.