Dårligst hos de mellomstore

Netto driftsresultat ble på drøyt omtrent 2 prosent i 2010. Korrigert for teknikaliteter hadde kommunene i praksis et driftsunderskudd på 0,9 prosent, viser en regnskapsundersøkelse KS har foretatt.

Det er pensjonsutgifter som skyves fram i tid og momskompensasjon på investeringer – penger som ikke har noe med drift å gjøre – som sørger for at det offisielle tallet blir langt bedre enn virkeligheten.

Best hos de små

Verst gikk det for mellomstore kommuner. Ifølge KS-undersøkelsen fikk kommuner med mellom 20.000 og 40.000 innbyggere et netto driftsresultat på bare 1 prosent i fjor, inkludert premieavvik på pensjon og moms på investeringer.

Småkommuner med under 2.000 innbyggere har de beste økonomiske resultatene. Det kan henge sammen med at småkommuner også jevnt over har langt høyere inntekter enn andre.

Investeringene økte så vidt, men det skyldes kraftig vekst i kommuner med under 20.000 innbyggere. I storkommunene sank faktisk investeringsnivået fra 2009 til 2010.

Tre av fem går dårligere

Enkeltresultater Kommunal Rapport har gransket, viser også at de fleste kommunene gikk dårligere økonomisk i fjor enn i 2009.

Kommuner som Ålesund, Lørenskog, Larvik, Harstad og Lindås har forverret netto driftsresultat med mellom 45 og 100 millioner kroner. Lørenskog falt fra 238 til 137 millioner kroner i netto driftsresultat – noe som likevel er langt bedre enn de fleste andre kommuner.

Enebakk i Akershus er et typisk eksempel på en kommune der det har gått langt dårligere enn tidligere. Kommunens netto driftsresultat ble hele 70 millioner kroner dårligere enn regulert budsjett, og kommunen endte med et netto driftsunderskudd på nesten 30 millioner kroner, eller 0,9 prosent.

 Oslo kommune, som gjør store utslag i totaltallene, er blant dem som reddes av regnskapsteknikken. Et premieavvik på pensjon på hele 1,3 milliarder kroner gjør at driftsresultatet blir 450 millioner kroner i pluss. Det er likevel det svakeste resultatet siden 2003, da kommunen hadde driftsunderskudd.

Gjeld og avdrag øker

En grunn til dårligere økonomi i fjor er at avdragene øker. Det er en naturlig følge av at gjelda økte med hele 14 prosent, til tross for at investeringsnivået var stabilt. Stikkprøver antyder at 70 prosent av investeringene finansieres ved lån. Det fører igjen til økte renter og økte avdrag senere år. I snitt tar kommunene opp lån som løper i 25 år.

Regnskapene er ikke revidert, men tallene kommunene har levert til KS er de samme som blir levert til Statistisk sentralbyrås Kostra-base. Foreløpige Kostra-tall for 2010 publiseres neste uke.