Grunnskoletillegget må bort. Det samme må lærernormen og kompetansekrav for helse- og omsorgstjenesten, anbefaler kommunekommisjonen.
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) tok imot kommunekommisjonens første rapport fra medlem Signy Vabo.Foto: Terje Lien
Kommunekomisjonens flertall foreslår å innlemme i alt 22 tilskudd i ramma for kommunesektoren (se faktaboks).
Bevilgningene til ordningene utgjorde om lag 4,3 milliarder kroner i regjeringens budsjettforslag for 2026.
– Sju av disse er allerede innlemmet i statsbudsjettet for 2026, sier kommisjonsmedlem og professor ved Universitetet i Oslo, Signy Vabo.
Fredag la hun fram kommunekommisjonens første rapport.
Hun la til at det var så langt kommunekommisjonen kom i denne omgang, men lovte å komme med flere forslag i den neste rapporten, som også skal legges fram i løpet av året.
Uenighet om lærernorm
Fra før var det allerede kjent at flertallet i kommunekommisjonen vil fjerne lærernormen. Ifølge Vabo er det kun ett av tolv medlemmer i kommisjonen som vil beholde lærernormen slik den er i dag.
I rapporten kommer det fram at fire av tolv medlemmer ikke ønsker å fjerne lærernormen, men flytte den til kommunalt nivå. De fire mener at en kommunal norm fortsatt vil forplikte kommunene til å prioritere lærerstillinger, men åpner for bedre tilpasning til skolestruktur, elevgrunnlag og lokale utfordringer.
Kommisjonens flertall går også inn for å avvikle kompetansekravet for helse- og omsorgstjenester.
Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder i dag krav om hvilke profesjoner kommunene som et minimum må ha knyttet til seg for å oppfylle det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester.
Kravet om å knytte til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier trådte i kraft fra 2018, mens kravet om å knytte til seg ergoterapeut og psykolog trådte i kraft fra 2020.
Kommisjonens flertall foreslår at disse kravene oppheves slik at loven i større grad blir profesjonsnøytral, står det i rapporten.
– Fleksibilitet for kommunene er helt avgjørende i møtet med det stadig økte behovet for tjenester, sier Vabo.
Hun viser til at det i dag er stor mangel på kompetanse i helse- og omsorgssektoren, noe som igjen fører til at kravet blir dyrt å innfri for kommunene.
– Dessuten er det annen kompetanse som kan samarbeide og bidra, og som kommunene kan benytte seg av, sier Vabo.
Vil slå sammen klimatilskudd
Også grunnskoletilskuddet foreslås avviklet. Kommisjonen foreslår heller at midlene fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.
I tillegg foreslår kommisjonen å slå sammen tilskudd på natur- og klimafeltet.
Over Klima- og miljødepartementets budsjett gis det i dag tre separate ordninger: Tilskudd til tiltak og planlegging for natur i kommunene, tilskudd til klimatiltak og tilskudd til klimatilpasning.
Kommisjonen anbefaler at ordningene slås sammen til én, større tilskuddsordning.
Fakta
Flertallets forslag til innlemming av øremerkede tilskudd til kommunesektoren
Tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker
Tilskudd til videreutdanning i barnehage, grunnskole og videregående opplæring
Tilskudd til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere
Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn
Tilskudd til toppet bemanning i barnehagene
Tilskudd til skolebibliotek og bøker
Tilskudd til arbeid med flere læreplasser
Tilskudd til fagbrev på jobb
Tilskudd til kommunalt rusarbeid
Tilskudd til frisklivs-, lærings- og mestringstilbud
Tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet
Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver
Styrket arbeid med forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser
Tilskudd til ABC-kampanje for god psykisk helse
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning
Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme