Tror ordningen med to valgdager er på vei ut

Mens det store flertallet av kommunene kun har én valgdag, mandag 14. september, får innbyggerne i 192 kommuner mulighet til å avgi stemme både søndag og mandag.

Debatten om man skal ha en eller to valgdager er gammel, forteller valgforsker ved NTNU, Anders Todal Jenssen.

– Det handler om at noen partier tjener mer på høy valgdeltakelse enn andre, og at to valgdager tradisjonelt har økt valgdeltakelsen, sier han til NTB.

Viktigst for Ap og Frp

Tradisjonelt er det flere Arbeiderparti-styrte kommuner enn Høyre-styrte kommuner som har hatt to valgdager.

– Ap, men også Frp, er de partiene som har hatt mest å vinne på høy valgdeltakelse. For å si det litt firkantet, så har Høyre veldig trofaste velgere som kommer seg til valglokalene uansett vær og føreforhold. Høyre-velgerne er over gjennomsnittet høyt utdannet, de er mer velstående og mer ressurssterke. Med Aps og Frps velgere kan det derimot være litt mer så som så. De er slike som på en dårlig dag heller kan finne på sitte hjemme istedenfor å stemme. Derfor har særlig Ap alltid ønsket to valgdager, sier Jenssen.

Forhåndsstemmer

Debatten om to versus én valgdag har imidlertid stilnet i takt med at stadig flere forhåndsstemmer. De siste tre-fire valgene, både nasjonalt og lokalt, har vist en jevn stigning i antall forhåndsstemmer.

Jenssen sier antallet kommuner som har åpent to dager også har gått ned.

– Min gjetning er at det vil være stadig færre kommuner som holder på to dager framover. Futten har gått ut av debatten ettersom stadig flere velger å forhåndsstemme. Debatten i dag handler mer om man skal tillate elektronisk stemmegivning hjemmefra, påpeker han. (©NTB)