Stort ja til skjermkutt for elevene i småskolen

Forslaget gjelder undervisningen på småskolen, fra første til fjerde trinn. Nå har 1700 har svart på høringen som gikk ut i slutten av august.

– Engasjementet rundt høringen viser at vi er på rett vei. Det gleder meg at både lærere, skoler og foreldre er enige i at skjermbruken skal være varsom de første årene på skolen. Nå skal Utdanningsdirektoratet gå gjennom alle innspillene og komme tilbake med et forslag til endelig justering, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I høringen er det foreslått at man skal legge til en tekst i læreplanverket, om at digitale enheter skal brukes «særskilt varsomt» og ikke dominere undervisningen for elever på 1.–4. trinn. Dette uttrykkes også eksplisitt i teksten som handler om digitale ferdigheter, for å tydeliggjøre dette.

les også

To av tre lærere synes det er for mye skjermtid i skolene

Dele skjerm

Bakgrunnen er undersøkelsen Skole-Norge som ble gjort høsten 2024. Her svarer 15 prosent av skolelederne at det i halvparten av timene kun brukes skjerm. 6 prosent av skolelederne svarer at det i flertallet av timene kun brukes skjerm.

– De aller fleste skoleledere og lærere rapporterer om balansert bruk av digital teknologi i grunnskolen. Vi ser likevel at det kan være behov for å tydeliggjøre at læreplanverket ikke stiller krav om at hver elev må ha sin egen personlige enhet for å arbeide med fagene på de laveste trinnene og at digital teknologi skal brukes med varsomhet for de yngste elevene, skriver Utdanningsdepartementet i høringsbrevet.

Utdanningsdirektoratet går nå gjennom alle høringsinnspillene. Et forslag og anbefaling går videre til Utdanningsdepartementet tidlig i 2026. Det er ventet at eventuelt nye regler om bruk av skjerm for de yngste elevene, kan være klare allerede når skolen starter igjen høsten 2026.

les også

Upresis skjermkritikk rammer feil

Skeptiske

Selv om et stort flertall er positive til forslaget, er lærerorganisasjonene skeptiske.

Utdanningsforbundets sentralstyre uttaler at de er sterkt imot de foreslåtte endringene. De understreker blant annet prinsippet om lærerens metodefrihet og det lokale handlingsrommet.

Men likevel er det flere lokallag i Utdanningsforbundet som melder at de støtter forslaget i høringen. Her varsles det i stedet om mangel på digital opplæring for lærerne og mangel på skolebøker.

– Må bli økt fokus på kompetanse blant lærerne, slik at opplæring ved hjelp av digitale hjelpemidler blir riktig og bra, sier lærerne i Oppdal som har sagt ja til forslaget, men de ber likevel om at begrepet «særskilt varsom» konkretiseres.

Skolelederforbundet støtter heller ikke forslaget. De mener blant annet at formuleringen «særskilt varsom» er for vag og kan gi opphav til ulik praksis og tolkning. Skolenes landsforbund sier også nei, og reagerer på begrepet «særskilt varsom» som de mener griper inn i lærerens autonomi.

– Lærerne skal fortsatt kunne bruke digitale verktøy når det styrker læringen. Men jeg mener det er få gode argumenter for å bruke digitale verktøy i undervisningen med barn som er 5–6 år gamle, sier kunnskapsministeren.

Hun understreker at de elevene som av ulike grunner trenger digitale læremidler eller hjelpemidler i undervisningen, selvfølgelig fortsatt skal få det, uavhengig av høringen.

(©NTB)