VANN OG AVLØP
Nye regler skal få ned gebyrene i kommunene
Endringer påvirker hva kommunene kan ta i vann- og avløpsgebyrer.
Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) er klar med sin første glad-nyhet: lavere vann- og avløpsgebyrer.
Foto: Terje Lien
Kortversjon
- Regjeringen har vedtatt å forlenge nedbetalingstiden for investeringer i vann- og avløpsanlegg.
- Dette vil resultere i lavere gebyrer for innbyggerne, med en anslått reduksjon på 450 kroner per person.
- Endringene har fått bred støtte og vil tre i kraft fra neste år.
- Renten for beregning av rentekostnader vil også bli justert til tre måneders NIBOR pluss 0,7 prosentpoeng.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, og kvalitetssikret av en journalist.
Kommunal- og distriktsdepartementet melder i en pressemelding at regjeringen vedtar lenger
nedbetalingstid for investeringer for vann og avløp, og endrer renten på
gebyrene.
Endringene påvirker hva kommunene kan ta i vann- og avløpsgebyrer.
Bred høringsstøtte
Et grovt anslag er at dette på kort sikt vil gi lavere gebyrer på om lag 450 kroner per tilknyttet innbygger i gjennomsnitt, sammenlignet med dagens regler.
Beløpet er usikkert og vil variere fra kommune til kommune.
Høringsfristen gikk ut 3. september,
og de nye reglene fikk bred støtte i høringen.
Endringene i reglene for
selvkost gjelder fra neste år.
− Kommunene er nå i
gang med budsjettprosessene for 2026. Det har derfor vært viktig for meg at
dette blir raskt kommunisert ut til kommunene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran.
Holde avgiftene nede
− Dette er enda et bidrag fra regjeringen til å holde de
kommunale avgiftene for innbyggerne nede. Fra 1. juli i år ble som kjent også
merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester redusert fra 25 til 15 prosent,
sier Skjæran.
Kommunene kan dekke kostnadene på vann- og avløpstjenester
gjennom gebyrene fra innbyggerne. Når de investerer i anlegg og ledningsnett,
nedbetales investeringene over hele levetiden.
Endringene innebærer at
nedbetalingstiden forlenges fra 40 til 80 år for ledningsnett og fra 20 til 40
år for visse anlegg innen vann- og avløpstjenesten, slik som renseanlegg og
pumpestasjoner.
− Tanken bak er at innbyggerne skal betale for den delen av
tjenestene de faktisk bruker. Fordi ledningsnettet varer i mange tiår, er det
rettferdig at kostnadene fordeles over tid, slik at også framtidige innbyggere
betaler for investeringene som kommer dem til gode, sier Skjæran.
− De nye reglene bidrar til at de framtidige investeringene
vil merkes mindre for folk enn hva de ville ha gjort med dagens regelverk,
legger han til.
Det var Høyres Anne Kristine Linnestad som fikk gjennomslag i Stortinget for forslaget om å forlenge nedskrivningstiden på vann og avløpsanlegg fra 40 til 80 år. Høyre, sammen med Frp, Rødt, Sp og Venstre gikk inn for dette.
Endrede renter
Gjennom gebyrene kan kommunene også få dekket
rentekostnadene som følger med at investeringene nedbetales over tid. Renten
som kommunene skal bruke når de beregner disse rentekostnadene, blir også
endret og skal fra neste år være tre måneders referanserente (NIBOR) pluss 0,7 prosentpoeng.
For kommunene reduserer dette renterisikoen siden gebyrene
for innbyggerne vil samsvare bedre med rentebetingelsene kommunene har på sine
lån.
Endringene vil gjelde fra og med budsjett- og regnskapsåret
2026.
