Ny pensjonsordning: Flere 62-åringer velger å jobbe lenger
Det første kullet etter ny pensjonsreform i offentlig sektor fortsetter i stor grad å jobbe, og venter med å ta ut pensjon, viser tall fra Statens pensjonskasse (SPK).
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) får hjelp av Azimjan Ulatenov i Statens pensjonskasse når hun tester ut pensjonskalkulatoren.Foto: Sivert Almvik
1. februar markerer ett år med ny offentlig tjenestepensjon i Norge.
Statens pensjonskasse rapporterer færre som slutter å jobbe ved 62 år.
Endringen er mest merkbar blant kvinner i stat og kommune.
Arbeidsministeren er fornøyd med at flere kombinerer jobb og pensjon.
Regjeringen vil styrke informasjonen om pensjon for å hjelpe folk med å forstå rettighetene sine bedre.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, og kvalitetssikret av en journalist.
1. februar
markerer det første året med ny offentlig tjenestepensjon i Norge. Da kunne de
første offentlig ansatte, som ble 62 år i januar 2025, starte pensjonen sin.
Tall fra Statens pensjonskasse (SPK) tyder på at færre
slutter helt å jobbe etter fylte 62 år.
Fakta
Om Statens pensjonskasse (SPK)
Forvalter pensjonsrettigheter og
forsikringsordninger for 1,2 millioner nordmenn hos mer enn 1.300 arbeidsgivere
i offentlig sektor.
Opptjente pensjonsrettigheter i SPK har en
samlet verdi på 809,9 milliarder kroner (2025).
Statsansatte, lærere, forsvaret og politi er
noen av dem som har pensjon i SPK.
Endringen gjelder særlig kvinner, der færre slutter ved
62 år sammenlignet med tidligere årskull, både i stat og kommune.
Fornøyd arbeidsminister
SPK har sammenlignet to omtrent like store årskull: 1962-kullet,
som følger gammelt regelverk, og 1963-kullet, som er det første som omfattes av
ny offentlig tjenestepensjon.
Sammenligningen viser at 6 prosent flere i 1963-kullet fortsetter
å jobbe ved 62 år. Økningen er noe større i kommunal sektor, med 7 prosent, mot
5 prosent i staten.
– Når flere velger å stå lenger i arbeid betyr det
høyere inntekt for den enkelte, og mer arbeidskraft for samfunnet. Det er bra
for alle, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en
pressemelding.
Hun mener tallene gir et tidlig bilde av hvordan det nye
regelverket påvirker faktiske valg i overgangen mellom arbeid og pensjon.
Tallene viser samtidig at mange benytter seg av fleksibiliteten
i det nye pensjonssystemet.
Av rundt 12.000 SPK-medlemmer født i 1963, som kunne ta
ut pensjon i 2025, er det bare 16 prosent som så langt har gjort det.
Blant dem som har tatt ut pensjon, er minst 62 prosent
fortsatt i arbeid og kombinerer jobb og pensjon, ifølge tallene.
– Eldre
arbeidstakere er en del av løsningen på arbeidskraftmangelen. Når den
yrkesaktive befolkningen slutter å vokse og behovet for helse- og
omsorgstjenester øker kraftig, blir det avgjørende at flere står lenger i jobb, sier Stenseng.
Arbeids- og inkluderingsministeren varsler samtidig at regjeringen vil styrke informasjonen om pensjon og sikre at alle innbyggere får bedre oversikt over sin økonomiske situasjon som pensjonist.
Hun har derfor gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) i oppdrag å utarbeide en informasjonsstrategi.
– Pensjon er veldig viktig for den enkelte, men oppleves av mange som komplisert. Derfor er god informasjon avgjørende for at folk skal forstå rettighetene sine og kunne ta gode valg for egen framtid. Det kan igjen bidra til at flere blir stående lenger i arbeid og til å styrke oppslutningen om pensjonssystemet, sier Stenseng.
Nav skal levere et strategiutkast til departementet innen 30. september 2026.
Fakta
Ny offentlig tjenestepensjon
Ny offentlig tjenestepensjon legger til rette for at
flere kan jobbe lenger, tjene opp mer i pensjon og selv bestemme når og hvordan
pensjonen tas ut.
Gjelder for de som er født i 1963 eller senere.
Pensjonen kan tas ut fra 62 år, samtidig som man
kan fortsette å jobbe.
Pensjonen øker jo lenger man jobber, og jo
lenger man venter med uttak.
Opptjeningen fortsetter så lenge man er i
arbeid, helt fram til 75 år.
Pensjonen består av flere deler som kan tas ut
samlet eller hver for seg.