Helsestasjonene sendte færre bekymringsmeldinger til barnevernet under koronapandemien i vår.
Helsestasjonene sendte færre bekymringsmeldinger til barnevernet under koronapandemien i vår.Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Hver tredje helsesykepleier ble satt til å løse koronaoppgaver i mars og april

Da skolene stengte i mars ble helsesykepleiere i 234 kommuner satt til å løse koronarelaterte oppgaver. – Det er veldig uheldig, sier jussprofessor.

234 kommuner bekrefter overfor VG at de satte helsesykepleiere – som er det som inntil i fjor ble kalt helsesøster – til å løse koronarelaterte oppgaver i perioden 1. mars til 1. mai i år. I alt gjelder det over 1.300 helsesykepleiere.

Helsesykepleierne i disse kommunene ble blant annet satt til å jobbe med smittesporing, smittetesting og koronatelefonen.

– Jeg skjønner at det var lett å peke på oss da skolene stengte. Men det virket som myndighetene glemte at de sårbare barna ikke ble borte, sier helsesykepleier Wenche Andresen, som jobber ved to skoler i Oslo, til avisen.

– For mange av dem ble behovet for å prate med oss bare enda større, sier hun.

Helsedirektoratet sier at de aldri anbefalte at helsesykepleiere ble flyttet vekk fra barn og unge for å jobbe med smittearbeid.

Jussprofessor Kristin Sandberg reagerer på opplysningene.

– Det er veldig uheldig. I en liten kommune er det kanskje én eller to helsesykepleiere. Det er ingen som overtar deres oppgaver, dersom de må gjøre andre ting, sier Sandberg, som har doktorgrad i barnerett og har ledet FNs barnekomité.

Oslos helsebyråd, Robert Steen, sier at pandemien gjorde situasjonen svært krevende, og at kommunen gjør det de kan for å unngå at helsesykepleiere fra skolehelsetjenesten skal tas ut av skolen fremover.

(©NTB)