Horten har husket de demente

- Under krigen var vi her og plukket poteter. Også fikk vi mat. Det var jo det viktigste den gangen. Bjørg Sørensen og hennes venner er på dagsenter på Sande Bruk, en stor fin bondegård i Horten. De husker godt hvordan det var å være unge under krigen. Men de siste dagers hendelser forsvinner fort ut av minnet.

Dagsenteret på gården er en del av kommunes spesialtilpassede tilbud til mennesker med demens. Pasientene bor hjemme, men tre ganger i uken kommer de hit. Det er trygt for dem selv og for de pårørende. Bjørg Sørensen og de andre i gruppen hennes, er relativt fysisk friske. De går lange turer, trimmer og har ingen problemer med å gå trappa opp til annen etasje i det store våningshuset. Dette er såkalt grønn omsorg. Et tilbud som er utviklet for at bøndene skal få ekstrainntekter og for at kommunen skal ha ulike omsorgstilbud.

- Her har vi det godt. Og det er så pent og fritt her. Vi føler oss ikke som pasienter, sier Sørensen.

Kommunen har også to andre dagsentra som er tilknyttet to av kommunens fire sykehjem. Senterne er delt inn etter sykdommens ulike stadier.

Tidlig diagnose

Dagsentra er et av tiltakene regjeringen vil at alle kommuner skal tilby mennesker med demens. Det er et avlastingstilbud for ektefeller og pårørende, og de fleste pasientene synes det er godt å møte likesinnede. I Horten har de satt mye inn på å oppdage demens så tidlig som mulig. På det viset kan riktig behandling med sosiale tiltak og tilrettelegging forlenge den gode perioden av sykdommen. Riktige medisiner er også viktig, men slett ikke alle behøver det de første årene av sykdommen.

- Får vi diagnostisert pasientene tidlig og gitt dem riktig tilbud, kan sykehjemsinnleggelse utsettes med rundt to år, sier virksomhetsleder Helge Etnestad.

Det er fremdeles mange tabuer rundt dette med demens, og mange familier skjuler at en av deres kjære er syk. Det går gjerne så langt at det skjer en dramatisk hendelse, eller at pårørende ikke orker mer. Da trenger ofte pasienten hjelp på timen.

I Horten har de fått positiv oppmerksomhet fra sentrale myndigheter fordi de har klart å få til en helhet i behandlingsopplegget både i og utenfor institusjon. De har egne pårørendeskoler og en kafé hvor pårørende og pasienter kan møtes uformelt. Hjemmetjenesten tar seg selvfølgelig av de hjemmeværende pasientene, og i de fire sykehjemmene er rundt 90 prosent av pasientene demente. Til sammen har Horten 196 sykehjemsplasser i en by med 25.000 innbyggere.

Borre sykehjem er et av tre sykehjem som ble bygget i 2004, og arkitekturen er spesielt tilpasset mennesker med demens. Her er det seks poster med åtte pasienter på hver avdeling. Avdelingene har egne små hager hvor pasientene går fritt, men de er også trygt gjerdet inne så de ikke stikker av. Pasientene er gruppert etter funksjonsnivå og aktivitetsnivå.

- Vi flytter på pasientene etter hvert som sykdomsbildet endrer seg. Det går bra når pårørende og pasienter blir grundig informert. Vi flytter dem jo alltid til noe som er bedre for dem, sier Etnestad.

Forsterket enhet

Horten har også laget en forsterket skjermet enhet for utagerende personer med demens. Dette er pasienter som bør skjermes og det krever spesialkompetanse fra de ansatte å håndtere dem. De yngste av disse pasientene er i begynnelsen av 50-årene.

- Disse personene er få, men gjør mye av seg. Det kan bli katastrofalt om de ikke får et tilbud som fungerer. Å bygge opp slike avdelinger egner seg godt for interkommunalt samarbeid, sier Etnestad. Nå har Horten prøvd akkurat det, men ikke fått helt sving på finansieringen. Nabokommunene vil ikke forplikte seg til å betale slik at driften av avdelingen sikres. Dermed kan det gå i minus.

Etnestad spiller ballen over til helse- og omsorgsminister BjarneHåkon Hanssen (Ap) og hans samhandlingsreform. Han håper statsråden kan finne en finansieringsform som fungerer.

- Vi har vist at dette samarbeidet fungerer godt mellom kommunen og sykehusene. Det er lett å rekruttere engasjerte medarbeidere, men den finansielle biten er ikke på plass, sier Etnestad.