Ber flyktninger finne bolig selv

- Når en person har så mye ressurser at han klarer å komme seg fra et land i krise og inn i Norge, da klarer han finne seg en leilighet i Sarpsborg også. Det blir en liten ting i forhold, sier flyktningkonsulenten til Kommunal Rapport.

Sarpsborg skal bosette 33 personer i år. 27 er nå på plass i egen bolig. Av disse har ti klart seg helt uten kommunens hjelp i prosessen med å skaffe bolig. De som er syke eller ikke har et godt nettverk, må fremdeles ha kommunens hjelp. Det gjelder ofte kvoteflyktninger fra FN.

Problemer med å skaffe nok kommunale boliger er mange steder hovedårsak til at bosettingen av flyktninger går tregt. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) holder nå fram Sarpsborg-modellen som en suksess, som flere bør lære av. Også Nina Gran, spesialrådgiver for flyktningspørsmål i KS, mener Sarpsborg har funnet en god metode for bosetting.

Christopher har praktisert finn deg bolig-selv taktikken i halvannet år, og er fornøyd med resultatet. Bosettingen skjer raskere, flyktningene kommer raskere ut av mottakene og færre flytter videre til andre kommuner. At bosettingsmålet nås på en enklere måte, gjør det også lettere å ta imot flere. Sarpsborg skal ta imot 65 neste år, hvis bystyret sier ja.

Lykkelig på Grålum

Palestinske Rami Alholi kom til Norge for rundt ni måneder siden, og har sittet åtte måneder i mottak. Nå er han lykkelig leietaker i en sokkelleilighet på Grålum i Sarpsborg. Det palestinsk-arabiske miljøet i Sarperegionen er ganske stort, og venner og slektninger hjalp ham med å finne den.

Med ham i dag er Sofia Timraz som har bodd 40 år i Sarpsborg. Hennes familie var med på visning etter at Alholi hadde brukt et døgn på nettet for å finne aktuelle leiligheter. I løpet av to uker hadde han nøkkel til døra.

Alholi er godt fornøyd med leiligheten, som innvendig ser ut som en norsk hytte. En stor peis vil holde det varmt om vinteren. Og så er den stor nok til kone og to barn som venter hjemme i Gaza, og som han har søkt å få familiegjenforening med.

- Jeg synes det bra at den norske stat vil gjøre flyktninger selvhjulpne så fort som mulig, sier han.

Snart skal han begynne på introduksjonskurs, og drømmen er en jobb i UDI. Han har selv jobbet i statsadministrasjonen i Gaza, og skrevet masteroppgave om hvordan utenlandske hjelpeorganisasjoner jobber i Gaza.

Respekt

Christopher hjelper flyktningene å sjekke boligstandard og pris før de inngår leiekontrakt med private utleiere. Men han mener at de kan klare å betale depositum til leiligheten selv.

- Når de gjennom nettverket sitt har samlet inn kanskje hundretusenvis av kroner for å komme hit, så klarer de fint femten - tjue tusen til depositum, sier han.

Flyktningkonsulenten mener få flyktninger kommer til Norge uten å være ressurssterke. Grenser skal passeres på ikke helt lovlig vis, de må skjule seg i vogntog og kanskje gå i mange dager.

- Det blir helt absurd ikke å stille krav til en person som har klart noe slikt, sier han.

Christopher mener det handler om å respektere og anerkjenne folk for de ressursene de har. Det er viktig å aktivisere de nyankomne fra første stund. Mange har sittet lenge i mottak og er ivrige etter å komme i gang.

Å la flyktningene finne bolig selv har mange fordeler. De finner en bolig de er fornøyd med, og kommunen slipper klager på boligen og diskusjoner i etterkant om at den ikke er bra nok.

- Mange har nok urealistiske forventninger til livet i Vesten. I flere fattige land blir det fremstilt som om folk her får alt rett i hendene. At vestlige og norske familier jobber hardt for å oppnå den levestandarden de har, kommer ikke så godt fram, sier Christopher.

Trakk gulloddet

Selv kom han tilBergen fra Sri Lanka som student på 80-tallet. Han har jobbet hardt for å få utdannelse, jobb og et trygt liv for seg og familien. Underveis har han hatt god hjelp av familie og venner som også er kommet til Norge.

- Mange av oss som har forlatt landet vårt har mistet mange i krig og naturkatastrofer. Men det nytter ikke å se seg tilbake. Det som har vært, kan vi ikke gjøre noe med. Det gjelder for meg, og det sier jeg til dem jeg jobber med, sier han.

Flyktningkonsulenten mener de som kommer til Sarpsborg har trukket gulloddet.

- Jeg sier til folk at hvis du er ærlig, flink og arbeidsom, er Sarpsborg et paradis. Og Rami Alholi er enig.

- Jeg liker Sarpsborg kjempegodt. Ikke om jeg blir millionær skal jeg flytte herfra.