Nyheter

Vil ha fortgang i klimakuttene

De norske klimautslippene kan kuttes betydelig med kommunal innsats. Men bare om lag 50 kommuner har en klimaplan. Resten bør skynde seg etter, mener KS og SFT.

Mens havisen over Nordpolen smelter i rekordfart, har Statens forurensningstilsyn (SFT) regnet ut hva kommunene kan bidra med for å kutte drivhusutslipp.

Ifølge etaten kan kommunene, direkte og indirekte, påvirke utslipp tilsvarende åtte millioner tonn CO2 årlig fra 2020. Det er nesten en femtedel av Norges totale potensial for klimakutt, som er beregnet til 36 millioner tonn CO2 årlig.

Kommunenes “andel” på åtte millioner tonn, tilsvarer for eksempel utslipp fra sju Kårstø gasskraftverk uten rensing, eller fra 80 prosent av all veitrafikk i Norge.

Kommunen kan kutte klimautslipp på flere områder, som areal og transport, energi, landbruk og avfall. Men for at det skal monne, er det lurt å lage klimahandlingsplaner, påpeker direktør Ellen Hambro i SFT.

- Det viktigste er selvsagt at kommunene reduserer klimagassutslippene. Men uten plan er det vanskeligere å få oversikt over utslippene og målene kommunen skal sette seg.

For å sparke flere kommuner i gang, har SFT opprettet en egen nettside med informasjon om hvordan kommunene kan gå fram. Her gir etaten råd om organisering av planarbeidet, kartlegging og framskriving av klimagassutslipp, fastsetting av klimamål og beskrivelse av tiltak som bør prioriteres.

Kunnskap og penger

Olav Ullern, direktør i KS, er enig med Hambro i at alle kommuner må lage klimahandlingsplaner, først som sist. Han har da også inntrykk av at de fleste kommuner er i gang med, eller har tenkt, å lage slike planer.

KS-direktøren er opptatt av at klimahandlingsplanene bør dekke alle relevante områder, ha klare mål og være ambisiøs, men realistisk, handlingsorientert og etterprøvbar.

Miljø og klima er et satsingsområdet for KS den neste fireårsperioden. Kompetanse på miljø og klima skal bygges opp, både i KS og kommunene, blant annet med tilbud om etter- og videreutdanning.

Ukebrevet Mandag Morgen har spurt 199 ordførere og rådmenn om hva som er de største hindringene for effektiv kommunal klimapolitikk. Seks av ti skylder på dårlige statlige rammer, mens fire av ti skylder på manglende kunnskap.

Åtte av ti mener det trengs mer kompetanse, økte ressurser og gjerne en betydelig økonomisk gulrot til kommuner som kutter klimautslippene.

Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) er enig i at statens insentiver ikke er gode nok. Men før de begynner å klage, må de gripe fatt i de mulighetene som eksisterer, sier hun til Aftenposten.

Powered by Labrador CMS