Smil, du har gjort en grønn deal!

1 av 3 offentlige budsjettkroner går til kjøp av varer og tjenester. I 2024 utgjorde dette 835 milliarder kroner og 15 prosent av Norges klimaavtrykk.

Heldigvis er det mulig å skape nytte både i kroner og for kloden samtidig gjennom innkjøpene.

Her er en guide til kommunale ledere og innkjøpere som vil oppnå «grønn nøysomhet»:

Unngå, flytte, forbedre (UFF): Må vi kjøpe? Den billigste og grønneste anskaffelsen er den som droppes. Kan behovet dekkes på andre måter? Og når vi må kjøpe – hvordan gjøre det mest bærekraftig?

Disse spørsmålene gjennomsyrer vår nylig reviderte handlingsplan for grønnere offentlige innkjøp.

Et godt eksempel på denne tankegangen er Sør-Varanger kommune. De aller fleste av deres 2.500 PC-er er kjøpt brukt. Fem–seks år gamle toppmodeller koster 1600–1700 kroner, og fungerer utmerket for både elever og kommunedirektør.

Innkjøp som strategisk verktøy: Å realisere gevinster krever at folkevalgte og administrative ledere gir innkjøpsmiljøene tydelig mandat, ressurser og tillit.

I Rogaland fylkeskommune rapporterer anskaffelsesavdelingen årlig til politisk ledelse, noe som gjør det lettere å bruke innkjøp strategisk for å nå fylkeskommunens mål. Dette grepet henger tydelig sammen med deres gode miljø- og økonomiresultater, som gjorde at de i fjor vant DFØs anskaffelsespris.

Mer innsats før og etter konkurranser: Det er lett å kjøpe «det samme som sist», om man ikke vurderer behovet grundig og hva som er den mest nøysomme måten å dekke det på.

Like viktig er gode systemer for å følge opp kontraktene. I dag bestiller mange barnehager og sykehjem i leverandørenes egne nettbutikker, uten å vite hvilke bleier eller dopapir kommunen har avtalt å kjøpe.

For eksempel fant en kommune ut at de hadde kjøpt smittefrakker som var 17 ganger dyrere enn frakkene de hadde avtalt pris på.

Ikke tid til kontraktsoppfølging, sa du? Vi har sluttet å telle historiene om oppdragsgivere som får tilbake hundretusener etter en kort fakturakontroll.

Mer innkjøpssamarbeid: Kommunale innkjøp i Norge er atskillig mer fragmenterte enn i våre naboland, og vi ser eksempler på at samarbeid kan gi 30 prosent lavere pris. Derfor oppfordrer vi til mer samarbeid.

Et eksempel på slikt samarbeid er innkjøpsavtalene til Statens innkjøpssenter, som kombinerer gode priser og ambisiøse miljøkrav.

Om politikerne gir sin godkjenning, kan også kommunene etter hvert benytte seg av tilbudet.

I høst inngikk dessuten DFØ rammeavtaler om skybaserte infrastruktur- og plattformtjenester, som gjelder både stat og kommune.

Når budsjettene strammes og oppgavene øker, bør grønn nøysomhet prege innkjøpene. Vår eksempelbank for bærekraftige anskaffelser kan gi inspirasjon.

Ledere og innkjøpere, tar dere utfordringen?