Krokstadelva er ikke bare en byggesak

Storbrannen i Krokstadelva i Drammen i juli har satt i gang en etterlengtet debatt om hva kommunene kan lære av hendelsen.

Norsk Kommunalteknisk Forening pekte i Kommunal Rapport 26. august på viktige byggefaglige spørsmål: byggetetthet, brannsikkerhet i planprosesser og vannforsyning til slokking.

Det er reelle og riktige poenger som i større grad bør fanges opp i de kommunale risiko- og sårbarhetsanalysene, både i revisjon av eksisterende planer og utvikling av nye.

Vi tror det mange kommuner som ikke har tatt høyde for enn hendelse som den som skjedde i Krokstadelva i sine planverk. Men de byggfaglige og reguleringsmessige spørsmålene fanger bare halve bildet.

Krokstadelva krevde mobilisering av skogbrannhelikoptre, politi, helsetjeneste, sivilforsvar og brannmannskaper fra Buskerud, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus.

Det er ikke et spørsmål om reguleringsplaner. Det er et spørsmål om beredskapen vår er dimensjonert for å håndtere store, og i verste fall samtidige, hendelser.

Debatt

Hva kan vi lære av storbrannen?

Da store beredskapsressurser ble flyttet til Drammensregionen, sto resten av regionen tilbake med redusert kapasitet. Hva om det samtidig hadde brent eller skjedd en større ulykke et annet sted? Det spørsmålet stiller vi i vårt innspill til Justis- og beredskapsdepartementets evaluering av brannen.

Vi mener evalueringen må gå lenger enn den lokale håndteringen og de branntekniske årsakene. Den må også vurdere styringen og samhandlingen i hele beredskapskjeden, fra stat til kommune.

Det finnes eksempelvis ingen styringsstrukturer for brann og redning verken nasjonalt eller regionalt. Hvem har ansvaret når ressurser flyttes mellom regioner? Er strukturen rigget for å tåle det?

Her er vi faktisk enige med Erik Hole i at kommunenes ansvar strekker seg lenger enn å dimensjonere det lokale brannvesenet. Men vi vil utvide poenget hans, siden det ikke bare handler om kommunenes plan- og bygningsmyndighet. Det handler om at stat, region og kommune må sees i sammenheng når beredskapen skal vurderes.

Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nå muligheten til å sikre at evalueringen får et mandat som favner denne bredden. Vi håper de bruker den.

Krokstadelva var både en bygningssak og en beredskapssak. Og det er beredskapssaken som avgjør om vi er bedre rustet neste gang.