Kjenner du risikoen?

Kommunal Rapport presenterer i denne ukeavisa Framtidsbarometeret, som er en sammenstilling av ulike data for folketall, sysselsetting og økonomi. Hensikten er å bidra til at folkevalgte landet rundt kan få et bedre og ganske objektivt bilde på hvor store økonomiske utfordringer kommunen har i de neste fire årene – målt mot resten av landet.

Denne type målinger er ikke perfekt vitenskap, men tegner likevel tydelige bilder av hvor store utfordringene er.

Mange kommuner har utfordringer med å se langt nok fram i tid. Økonomiplanene som vedtas, er i en del tilfeller kopier av neste års budsjett. Bare å styre med 12 måneder horisont i en så stor virksomhet som en kommune, blir fort kortsiktig. Særlig i kommuner hvor det skjer store endringer i folketallet. Det er endringer som i betydelig grad påvirker rammetilskudd og i neste omgang også skatteinntekter.

I hovedreportasjen fra Aremark er ordføreren optimistisk på vegne av en av kommunene som kan se ut til å ha de største utfordringene framover. Små kommuner med fallende folketall, mange uføre og dårlig kommuneøkonomi har all grunn til å vente tøffere tider framover.

I motsatt ende finner vi mange av vekstkommunene. Selv om flere av disse har lave disponible inntekter, viser det seg gang etter gang at vekstkommunene som regel har gode økonomiske resultater. Kostnaden ved vekst kommer særlig i form av store investeringer. Men målt mot resten av landet ser det ut til at det er en klar fordel å være vekstkommune. For eksempel er driftsmarginene i Eidsvoll høye, sysselsettingstallene er gode – og folkeveksten øker overføringene.

Mange rådmenn vil kvie seg for å framstille situasjonen i egen kommune som altfor dyster. Andre steder vil toppsjefen kanskje ikke tegne et for rosenrødt bilde, i frykt for at pengebruken løper løpsk.

Om Framtidsbarometeret kan bidra til en mer faktabasert diskusjon om kommunens reelle utsikter målt mot resten av landet, har vi oppfylt målet om en faktabasert, nyttig journalistikk om framtidsscenarioene.