Seier til Haugesunds italienske drøm

Over halvparten av stemmene gikk til rådhuset i Haugesund, som er sterkt inspirert av rådhus i Toscana. Folk i byen er stolte av bygget som ble reist i 1931.

– Fantastisk. Det viser hvor sentralt rådhuset er i folk bevissthet, sier ordfører Petter Steen om seieren. Han er selv svært glad i huset.

– At rådhuset er så fint innvendig også, gir en verdighet til det demokratiske arbeidet. Jeg vil si det preger debatten, sier ordføreren.

En annen som er glad i rådhuset er forfatter Tor Inge Vormedal. Da huset fylte 75 år i 2006, skrev han en bok og fikk med seg fotograf Hans Einar Johannessen til å ta bildene. Tittel ble Den italienske drømmen, fordi de to arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas dro nettopp til Italia og Toscana for å finne inspirasjon.

– Jeg gjorde det samme da jeg begynte på boken. Jeg dro til Toscana og fant de gamle rådhusene som hadde inspirert arkitektene den gang på 20-tallet, sier Vormedal.

Pengene til rådhuset ble donert av skipsreder Knut Knutsen på hans 50 årsdag. En million kroner ble satt i to forskjellige banker. Den ene gikk konkurs, og arbeidet stoppet opp til pengene ble frigjort fra konkursboet. Blant annet derfor tok det 10 år å få bygget ferdig. Det var mye diskusjon om fargen. Arkitektene ville selv at det skulle ha en sterk rød farge. Det første året sto det umalt og var helt grått. Mange mente det fortsatt burde være slik. Men så bestemt man seg altså for en lys rød eller rosa farge.

Vormeland vil også trekke fram områdene rundt rådhuset som er en park og en plass på 10 mål. Den er utstyrt med skulpturer og annen kunst.

Familien Knutsen har donert en million kroner til utområdene også, samt kunst innvendig og et service til 200 personer. På 30-tallet var Knutsens rederi landets tredje største. På 70-tallet mistet familien sine penger, og i dag er det ingenting igjen av familieformuen. Men rådhuset står der.

– Jeg må jo si de brukte sine penger fornuftig, sier Värmland.

Tatt vare på

Rådhuset har blitt tatt godt vare på. Arkitektene selv fulgte nøye med helt fram til de døde på 80-tallet. De ble konsultert ved valg av nye gardiner eller ved andre forandringer. I 1993 fredet Riksantikvaren bygget både utvendig og inni.

– Det er et prangende, men ikke et praktisk bygg. Kommunen har lokaler flere steder i byen nå. Det er mange ganger og store rom hvor det er høyt under taket, sier Värmland. Fredningen betyr også at all modernisering går tregt. Etter mye fram og tilbake med Riksantikvaren ble det først for to og et halvt år siden installert heis. Universal utforming er ikke alltid forenlig med pietetsfull bevaring.

Denne uken ble seieren feiret med rosa marsipankake.