Nyheter
Satser villig på kultur
Kommunene bruker kultur aktivt som redskap i omdømmebygging, viser ny undersøkelse.
På oppdrag for Norsk kulturråd har flere forskere sett på endringer i lokalt kulturliv. De fant at kommunene mer enn gjerne satser på kultur. Tre av fire kommuner har festivaler, og til sammen finnes det rundt 700 festivaler i Norge.
– Det er utbredt blant kommuneledere å tenke at en festival eller et godt museum kan sette kommunen på kartet, sier prosjektleder og professor Olaf Aagedal ved Diakonhjemmet.
Sammen med Mariann Villa ved Norsk senter for bygdeforskning har han sett på hvilken rolle kommunen spiller i det lokale kulturlivet. Tre casestudier er laget fra Kirkenes, Melhus og Drammen og kultursjefer fra hele landet er intervjuet.
Selv om det er langt færre ansatte på kulturkontorene, har kultur blitt viktigere for kommunene de siste 10–15 årene, ifølge Aagedal. Han sier det har skjedd en dreining fra produksjon av egen kultur til planlegging og tilrettelegging.
– Kulturen er et smykke og et interessant redskap for kommunene. Kultur brukes til å gjøre kommunen attraktiv for innbyggere, og for å tilrekke seg turister, sier Aagedal.
Et annet viktig trekk ved det lokale kulturlivet er at bibliotek og muséer er våknet fra dvalen og gått fra å være dokumentasjons- og arkiveringsinstitusjoner til å bli viktige opplevelsessentra. Det øker det totale tilbudet av kulturarrangementer til befolkningen.
Kulturalisering
Forskerne mener det er skjedd en «kulturalisering» i norske lokalsamfunn. Det vil si at kultur tenkes inn i stadig flere sammenhenger, og at mange tror kultur er et svar på mange av samtidens utfordringer. Den store satsingen på nye kulturbygg og nye kulturinstitusjoner kan tyde på det, og alle vil ha kulturnæringer til sin bygd.
Undersøkelsen har gått i dybden på den flerkulturelle kultursatsingen og byutviklingen i Drammen, på Melhus med Storåsfestivalen og Kirkenes med sin eksperimentelle samtidskunst. Alle disse tre har det til felles at de er tidligere industristeder. Etter industriens sammenbrudd har det oppstått en identitetskrise, og selvfølgelig en god del ubrukte lokaler. Kulturblomstring i gamle industrisamfunn er et utviklingstrekk i mange kommuner, både i Norge og i utlandet.
Beriker det gamle
I undersøkelsen har forskerne spurt landets kultursjefer om begivenhetskulturen som for eksempel festivaler tar fokus vekk fra den daglige kulturen. Rundt 60 prosent mener at den ikke gjør det. Tvert imot beriker arrangementer kulturskoler og andre institusjoner.