Lager kulturminneår på dugnad

Se her, sier prosjektleder Camilla Mohr, og viser fram et kart over kommunen og der det er krysset av hvor det en gang var hoppbakker.

Kryssene står tett i tett. I gamle dager hoppet «alle» på ski. Kommunen har fremdeles et aktivt hoppmiljø, men ikke på langt nær som det var for 8090 år siden.

Januar-kulturminnet i Asker er Fjelkenbakken, som ligger nedenfor Skaugum. Den regnes som skiidrettens vugge i Asker. Her har det vært skirenn siden 1891, bakkerekorden er 30 meter, og til helgen skal det være hopprenn igjen.

Skoleunger skal preparere bakken og bygge opp et hopp. Det blir buljong, kakao og gammeldags hopprennstemning.

Ett kulturminne hver måned

Hver måned får sitt kulturminne i Asker. I februar er det Dikemark, mest kjent som psykiatrisk sykehus, men hvor det har bodd mennesker siden 1600-tallet. Gravrøyser, festplasser, gårdstun, husmannsplasser, gamle veier og industri får sin festdag og lokalhistoriske vandring.

Vi har ikke noe budsjett for kulturminneåret, så da må vi bruke de ressursene vi har. Sammen med lag og foreninger har vi fått til et program, forteller Mohr.

Hun er ansatt i planavdelingen og jobber med kulturminner. Asker har 34.000 kulturminner. Alt er dokumenter på papir og ligger i arkivet. Nå skal de digitaliseres og legges ut på nett.

Mobiliserer frivillige

De frivillige lagene har fått penger av kommunene til å trykke en kalender som presenterer ett kulturminne for hver måned. Malerier og gamle og nye bilder viser kulturminnet. Fjelkenbakken finnes det et flott maleri av. Her ser vi skjørtekledte damer og sporty herrer på ski. Damene fikk på den tiden bare lov å stå ned bakken, ikke hoppe. Skjørtene gjorde det upraktisk. Men senere ble trolig landets første kvinnerenn på ski avviklet i denne bakken.

Asker er en innflytterkommune. Den har vokst voldsomt siden 1950-tallet. Mange kjenner ikke lokalhistorien her. Vi håper kulturminneåret kan få folk til å oppsøke opplevelser i nærmiljøet. Da slipper de å reise langt. Så det er et lite miljøaspekt i dette også, smiler Mohr.

Hun synes kulturminneåret gir en god anledning til å markedsføre og samle tiltak som likevel ville funnet sted.