Kultur på gård og i industribygg

Det kommunale kulturlivet er i endring. Det er grundig dokumentert i en ny undersøkelse bestilt av Norsk Kulturråd. Én av endringene er at kommunene tar i bruk stadig nye arenaer når de tilrettelegger for kulturell aktivitet.

– Søk på gård og galleri på nettet, og du får ganske mange treff, sier forsker Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning, som har laget undersøkelsen, der kulturansvarlige i 344 kommuner har svart.

Tallene viser at hele 21 prosent av kommunene har et nedlagt gårdsbruk hvor de ofte viser kunst eller har arrangementer av ulike slag.

Kirker blir stadig oftere brukt som kulturarena. Hele 47 prosent oppgir at de har arrangementer i kirken.

– Kirken som kulturarena øker mest. Det skjer i takt med sekulariseringen, sier Storstad.

Men det er også en tendens til at kommunen samarbeider med næringslivet og legger arrangement til serveringssteder. Bibliotekene låner ut stadig færre bøker, men konserter, teater, seminarer og opplesninger skjer i stadig større grad på biblioteket.

Nedlagte næringsbygg som meierier, fiskemottak, slakterier eller tidligere industrihaller blir også brukt, og hele 7 prosent oppgir at de bruker nedlagte gruver til kulturarrangementer. Naturlandskaper, fosser, fjorder og fjell blir også brukt.

Kulturhus

Det er bygget mange kulturhus de siste årene, men likevel er det vanskelig å finne eksakte tall på hvor mange kulturhus vi faktisk har. Begrepet er ikke klart avgrenset. Ser vi på antall medlemmer i Norsk Kulturhusnettverk, er det 83. Tallet omfatter bygg som har en egen daglig leder, og hvor det er mange arrangementer. Men i undersøkelsen oppgir hele 68,7 prosent av kommunene at de eier et kulturhus og 55 prosent at de eier en kino.

Fremdeles er det lokale kulturlivet dugnadsbasert, lokalpatriotisk, folkelig og tradisjonelt. Men kommunene mener aktiviteten sakte dreier mot å bli mer mangfoldig, flerkulturelt og profesjonelt. Det kommersielle kulturlivet er også på vei inn på de største stedene.