Nyheter
Der spillerne eies av kommunen
I Nord-Norge satses det millioner av offentlige midler på fotball. De siste årene har Nordland fylkeskommune og Bodø kommune spyttet inn over 1,5 millioner kroner i Bodø/Glimt, og i dag står de som deleiere av klubbens spillere.
Det er ikke hverdagskost at norske kommuner eier fotballspillere, men det er faktisk tilfelle i Nordland: Fylkeskommunen og Bodø kommune er to av 22 andelshavere i selskapet Fotballinvesteringsgruppen Bodø AS, også kalt 22-gruppen, som kjøpte rettighetene til hele spillerstallen til Bodø/Glimt for 25 millioner kroner for to og et halvt år siden.
Pengene gikk direkte til den konkurstruede klubben. Andelene til fylkeskommunen og kommunen kostet hver 600.000 kroner. Meningen var at aktørene skulle få pengene tilbake gjennom salg av de beste spillerne, men foruten noen millioner for Trond Fredrik Ludvigsen (til Hertha Berlin) og Bengt Sæternes (til Club Brügge) har markedet vært stille. Egentlig skulle spillerne tilbakeføres til Bodø/Glimt ved utgangen av 2003, men dette er nå utsatt med ett år.
- Det står fremdeles som et krav i regnskapet vårt, men vi må nok avskrive halvparten av pengene. Vi håper det ikke blir en stor utgift. Men uansett er det ikke fylkeskommunens jobb å spekulere i kjøp og salg av fotballspillere - vi ser på dette som en investering for nordlandssamfunnet som lønner seg på lang sikt, sier fylkesrådsleder Geir Knutson (Ap) til Kommunal Rapport.
- Det viktigste er å ha et eliteserielag i nord, legger han til.
Nesten én million
Både fylkeskommunen og kommunen har også forpliktet seg til å bidra med mer midler de neste årene: Fram til 2006 vil de årlig støtte Bodø/Glimt med 150.000 kroner hver, hvilket betyr nesten én million i klubbkassen på Aspmyra stadion.
I tillegg har Bodø kommune gitt et rente- og avdragsfritt lån på 5,5 millioner kroner til det Glimt-eide selskapet Aspmyra Stadion AS. Dette lånet må ikke innfris før selskapet får en avkastning som gjør det mulig å dele ut utbytte, noe som ikke forventes å skje på noen år, og de tapte renteinntektene betyr i praksis at kommunen støtter klubben med ytterligere noen hundre tusen i året.
- Det betyr mye for både politikere og samfunnet forøvrig å ha en fotballklubb som gjør det bra. Men vi ønsker også noe tilbake, så dette er ikke et rent tilskudd, forklarer varaordfører Kirsten Hasvoll (SV).
- Spillerne skal drive motivasjonsarbeid i kommunen. Det er kanskje å bruke for store ord, men vi ønsker at de skal være forbilder, og vil at de skal gå vakt i byen natt til 17. mai og slike ting. Og det er klart vi ønsker et fyrtårn som Glimt i kommunen, sier hun.
Også fylkeskommunen presiserer at pengene som går til Glimt ikke dreier seg om ren sponsing, men er en del av en samarbeidsavtale mellom partene.
- Klubben skal være med på holdningsskapende arbeid, og vi får bruke spillerne til å reise rundt og prate med elever ved videregående skoler i fylket om det å være toppidrettsutøvere, forteller fylkesrådsleder Knutson.
Han mener klubbens store suksess i fjor, da det ble både cupfinale på Ullevaal og en overraskende andreplass i Tippeligaen, løftet hele Nordland.
- Glimt markedsfører Bodø og Nordland på en positiv måte. Det er ikke så ofte vi er i mediebildet, men Glimt gjør at Nordland er synlig i tre fjerdedeler av året. Slikt er viktig både internt og eksternt.
En klar smitteeffekt
Den uvanlige samarbeidsavtalen i Nordland ble lagt merke til i både Troms og Finnmark. Og i 2003, året etter at pengene begynte å komme inn på kontoen til Bodø/Glimt, bestemte Finnmark fylkeskommune seg for å støtte Alta IF i allnorsk 1. divisjon.
Fylkeskommunen gikk inn med 400.000 kroner i rene kroner, og bidro også med lavvo og reinskinn som fulgte laget på borteturene i Sør-Norge. Meningen var at dette, i tillegg til tusenvis av brosjyrer og samisk mat, skulle profilere fylket på en best mulig måte.
Fotballen gjorde det i hvert fall ikke - Alta IF ble slaktoffer og klarte ikke å sanke mer enn 13 poeng i bunnen av tabellen.
- At det ikke ble sportslig suksess, gjorde ingenting. Bare Rosenborg kan vel garantere noe sånt. Men vi vakte stor oppmerksomhet både blant publikum og i mediene, og fikk mye profilering både lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilbakemeldingene gikk på at det var veldig tøft av et offentlig organ å gjøre noe sånt, forteller Trond Magne Henriksen, informasjonskonsulent i Finnmark fylkeskommune.
Både klubben og fylkeskommunen var godt fornøyd med samarbeidet, og Henriksen utelukker ikke at det kan bli mer penger til Alta IF i årets 2. divisjon.
- Hvis de kommer med en søknad, skal vi nok vurdere den, sier han, og legger vekt på hvor viktig det er for fylkeskommunen å vise seg frem på nye arenaer.
Det var heller ikke bare fylkeskommunen som støttet Alta IF i fjorårets 1. divisjon: Fra Sametinget fikk klubben 200.000 kroner i støtte, og kommunen bidro med 150.000 kroner. Alt i alt utgjorde støtte fra det offentlige 750.000 kroner.
Med på kjøret
Nå slenger også Troms fylkeskommune seg med på fotballkjøret. En avtale med Tromsø IL betyr at fylkeskommunen får sin logo på venstre arm på spillerdrakten, og foreløpig går man inn med 100.000 kroner til Tippeliga-klubben.
- Vi skal vurdere om vi går inn med mer senere. Men jeg vil presisere at dette ikke bare er sponsing, vi forventer også å få noe tilbake, sier fylkesrådsleder Paul Dahlø (et pussig poeng: Både fylkesrådslederen i Nordland og Troms flyttet nordover i 70-årene, og begge har Eidsvold Turn som opprinnelig klubb).
- TIL sier klubben skal ha slagordene «stolthet, lagånd, redelig spill», og når man flagger det høyt, sier man at det ikke kun dreier seg om å vinne, men også å skape et godt miljø. Det ønsker vi å gjøre i hele fylket, fortsetter fylkesrådslederen.
Han tror det vil bli stadig mer av slik støtte fra fylkeskommuner til toppidretten.
Tromsø kommune har også et partnerskap med Tromsø IL. Kommunen eier 56,3 prosent av selskapet Alfheim Stadion AS - TIL eier 22,6 prosent - og skyter inn maksimalt 675.000 kroner hvert år for å dekke renter og avdrag i dette selskapet. I tillegg kommer noen hundre tusen i direkte tilskudd til byens beste fotballklubb.
Det satses mye offentlige midler på fotball i nord. Med Bodø/Glimts fantastiske sesong i fjor og med den gode forsesongen til Tromsø IL i år, vil nok politikere og administrasjon fremdeles ha grunn til å juble.
Klubbene gjør nok det samme.