Vis hvem som bestemmer!

Plikten til å vedta delegasjonsreglementer følger av kommunelovens § 39 nr. 2, som trådte i kraft fra 1. juli 2012. Tidligere kommunestyrers delegasjonsvedtak gjelder helt til de blir endret eller opphevet, og det er ikke noe i veien for at nye kommunestyrer vedtar samme delegasjonsreglement som har vært gjeldende.

Det er tilsynelatende lite dramatikk i denne bestemmelsen, som også kan se lite interessant ut ved første øyekast. Men vedtakelse av delegasjonsreglement er en anledning for kommunestyret til å ta stilling til hvem som skal bestemme hva i kommunen, og valgene kommunestyret gjør for myndighetsfordelingen, kan ha stor betydning for de folkevalgtes muligheter for politisk styring og for innbyggerne.

Etter kommunelovens § 6 er kommunestyret det øverste kommunale organet. Det treffer vedtak på vegne av kommunen hvis ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.

Selv om det finnes noen sperrer for delegasjon, er delegasjonsadgangen vid. Mange vedtak treffes i andre folkevalgte organer enn kommunestyret, og svært mange vedtak treffes i administrasjonen.

Plikten til å vedta delegasjonsreglement pålegger kommunestyrene å vurdere hvilke saker de skal behandle selv, og hva som kan overlates til andre. Delegasjonsreglementene skal gi en oversikt over hva slags avgjørelsesmyndighet kommunestyret har delegert til administrasjonen og til folkevalgte organer.

De som skal vedta delegasjonsreglementene, må for det første ta stilling til hva som er så viktig at kommunestyret bør bestemme selv. Men i tillegg må de vurdere nøye hva det er viktig at kommunestyret ikke skal behandle, for å kunne prioritere andre og viktigere saker.

Dernest må de vurdere hva som kan delegeres til andre folkevalgte organer, som for eksempel formannskap eller kommuneråd, og hvilken myndighet ordføreren skal ha. Så må de vurdere hva som skal ligge til administrasjonen.

Når kommunestyret delegerer, kan myndigheten videredelegeres dersom kommunestyret ikke har sagt noe annet, så adgangen til videredelegering bør kommunestyret også ta stilling til.

Når kommunestyret gjør disse vurderingene, vil også spørsmålet om hvordan kommunestyret kan ivareta styrings- og kontrollansvaret når saker er delegert, komme opp. Dette inngår ikke i delegasjonsreglementet, men behandlingen av reglementet kan bidra til bevisstgjøring.

Da kommunelovens § 39 nr. 2 ble vedtatt, ble det lagt stor vekt på hensynet til å øke bevisstheten om rolle- og ansvarsfordelingen i kommunen. Kommunestyret har et kontrollansvar for hele den kommunale virksomheten, og til det hører å ta stilling til ansvarsfordelingen internt i kommunen.

Det var også en målsetting å styrke de folkevalgtes ombudsrolle.

Plikten til å vedta delegasjonsreglement har utspring i St.meld.nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati. Denne stortingsmeldingen viste til at omfanget av delegering fra kommunestyret til administrasjonen hadde økt, og at den politiske organiseringen i kommunene hadde utviklet seg. Lokalpolitikerne kom dermed i mindre grad i kontakt med saker som gjaldt behovet den enkelte innbyggeren har for kommunale tjenester. Lovgiver ønsket å bevisstgjøre kommunestyret om forholdet til administrasjonen og hva slags saker kommunestyret burde behandle.

Men kommunestyrets vedtak om fordeling av myndighet i kommunen har også mye å si for åpenheten om saksbehandling og beslutninger. Saksbehandlingsreglene i kommuneloven og reglene om dokumentoffentlighet i offentlighetsloven gir strengere regler om møte- og dokumentoffentlighet for saksbehandling i folkevalgte organer i kommunene enn for andre forvaltningsorganer.

Parter i sakene, pressen og allmennheten kan følge med på hvilke vedtak som treffes, saksframstillingene som ligger til grunn, hvordan vedtakene begrunnes og hvem som har stemt for og imot.

Særreglene om åpne møter og offentlighet for møtedokumentene gjelder ikke når saksbehandlingen skjer i administrasjonen i kommunen. Når folkevalgte organer delegerer myndighet til administrasjonen, blir altså allmennhetens rett til innsyn i beslutningsprosessen svekket.

Allmennheten og parter i saker bør enkelt kunne gjøre seg kjent med hvor i kommunen beslutningsmyndigheten ligger på ulike saksfelter. De bør for eksempel lett kunne finne ut om det er administrasjonen eller de folkevalgte som skal treffe vedtak. Dette er viktig i seg selv, men det har også betydning når det oppstår usikkerhet om noen i kommunen har handlet i strid med den myndigheten de er tildelt.

Kommunenes delegasjonsvedtak har ofte vært lite tilgjengelige. Hvis myndighetsfordelingen er lett tilgjengelig i et delegasjonsreglement, vil det bidra til å hindre konflikter og mulig ansvar for kommunen for handlinger som er gjort uten fullmakt.

Når sakene om delegasjonsreglement kommer opp i kommunene, har de nye kommunestyrene mulighet til å ta aktive valg for å sikre god myndighetsfordeling i egen kommune. Lovgiver ønsket at delegasjonsreglementene skulle vurderes med et friskt blikk.