Lukas og Sanners evangelium

Hvorfor gjør vi det? Vi er ikke kristne og ikke engang medlem av statskirken. Vi vet også at det som står skrevet hos evangelisten ikke kan være riktig. Det har nok gått helt i ball for gamle Lukas når han koker i hop en historie om keiser Augustus, manntallsinnskrivningen, landshøvding Kvirinius, kong Herodes og barnet i krybben. Historikerne er nå enige om at Jesus ble født flere år før Kristus.

Vi vet også at julefeiringen egentlig er en gammel hedensk skikk knyttet til årets hjul, dvs. solverv. Ja, om vi henger med Lukas i svingene, så feirer vi antakelig fødselen på helt feil tid av året. På den tid hadde nemlig hyrdene jobb ute på marken mellom mars og november. Kanskje skulle vi hatt julaften midt på sommeren.

Så hvorfor gjør vi det? Vi gjør det fordi det er en tradisjon. Tradisjoner skal man ikke kimse av. Det er et lim som binder sammen mennesker, familier og slekt, ja, som bidrar til å binde sammen folk og nasjoner. Det er en del av vår felles kultur. Den er det vårt ansvar å ta vare på. Andre får ta vare på sin.

Det er sikkert de som mener at vi i vår tid burde satse på en flerkulturell og universelt utformet julefeiring. Jeg mener, en feiring som tok opp i seg allehånde religioner, og som var renset for alt som kan skape allergiske reaksjoner. Røkelse er jo allerede i ferd med å bli forbudt, myrra fås vel bare på blå resept, og det må da være mulig i et moderne samfunn å utvikle helt lukt- og duftfrie alternativer og sunn, kalorifattig, klimavennlig julemat som kun inneholder omega 3. Og disse trærne vi sleper inn i huset er jo stort sett slett ikke godkjent av tilsynsdirektoratet.

Men jeg har nok dessverre ikke fulgt med i tiden. Hos oss blir det teigenpotet fra Skjåk, mydlandpølser fra Tromsø, haugenribbe fra Flåm, rakefisk fra Valdres, Aas juleøl, Bergensakevitt, masse røkelse og Lukas evangelium.

Da er livet godt. Tenker jeg på dem som ikke har det så godt? Politisk korrekt skulle jeg svare ja. Men jeg gjør nok ikke det. I vår tid er det jo kommunen som skal ta seg av alt som er vondt og leit. Om Maria hadde kommet i våre dager, ville hun blitt sendt til krisesenteret.

Derimot tenker jeg mye på Frelsesarmeen. Deres omtanke er mye mer troverdig enn min. Når folk i armeen dør, står det i nekrologen at de er «forfremmet til herligheten». Det er i tilfelle fullt fortjent. Hos Frelsesarmeen er herberget alltid åpent; døgnet rundt og året rundt.

Det er en stor trøst. For om Jesus kom tilbake, ville han nok møte mange stengte dører, eller bli henvist til kommunen.

Men om jeg fortsatt har sympati for Lukas, blir det mer spennende å følge evangelisten Jan Tore Sanner. Kommunalministerens glade budskap er en omfattende kommunereform.

Hittil har det handlet mest om prosess og lite om substans. Kanskje han også håper på et under. I hvert fall skal han nå engasjere KS til å reformere kommunestrukturen. Med all respekt for vårt kjære KS: Det er som å stimulere en evnukk til å bidra i forplantningens tjeneste. KS er først og fremst en interesseorganisasjon for sine medlemmer. Samme prosess ble forsøkt i 2003–05. Resultatet var null. Det er som å be LO bidra til å redusere sykefraværet. Det blir mye snakk, men liten vilje til å endre det man vet virker, nemlig de økonomiske spillereglene, det vil si sykelønnsordningen.

Vi er ikke gode på reformer i Norge. Det blir gjerne mye prosess og omfattende retorikk, men lite resultat. All erfaring tilsier at skal man endre atferd, må man endre spillereglene. Det er regjeringen som har sagt at de vil endre kommunestrukturen. Da må den også ta ansvar. Skyv ikke denne byrden over på ordførere og rådmenn. Alle vet at de vil bli konfrontert med en hærskare, som ikke lyser fred på jord.

Men la oss være rause i denne juletid. Den nye regjering skal ha godord for sin reformvilje. De har sagt de vil skape bærekraftige kommuner, og sannelig har de også vist vilje til overføre makt fra stat og direktorat til lokaldemokratiet. Endelig ser det også ut til at staten vil rette opp den systemsvikten som har plaget oss når det gjelder utbygging av infrastruktur, dvs. vei og jernbane.

Men om alt dette er prisverdig, kommer de til å få høre et Pauli ord om de ikke leverer.

La oss ta vare på tradisjoner, men innse at reformer krever mer enn et ønske om god jul og godt nytt år.