KS-valgene bør avpolitiseres

Om to uker skal landstinget i KS velge ny ledelse og hovedstyre. Aldri er den partipolitiske aktiviteten i KS så høy som rundt valgene – først lokalt for å vinne fylkesmøtene, så sentralt for å vinne landstinget. Når lederkandidatene nå er lansert, Gunn Marit Helgesen (H) og Mette Gundersen (Ap), pågår dragkampen på høyeste nivå i partiene.

Politisk kommentator Aslak Bonde spurte på kronikkplass her i avisa for to uker siden hvorfor partiene er så opptatt av å ha makt i KS. Han mener det er likegyldig om Høyre eller Arbeiderpartiet har KS-lederen.

Andreas Hompland, som neste uke presenterer boka om KS’ historie, spissformulerte det slik i et intervju i samme avis: «Ledelsen og de styrende organene i KS er politisk valgt, men når de er valgt, må de være partipolitisk nøytrale».

For å få størst mulig rikspolitisk gjennomslag, har KS de siste to-tre tiårene bygd sine standpunkter på politisk konsensus og faglig kunnskap. For å være en interesseorganisasjon for hele Kommune-Norge, må KS balansere mellom interessene til ulike partier, fylker og kommuner. KS kan ikke mene noe i saker hvor medlemmene er grunnleggende uenige, men må holde seg til saker hvor kommunene har felles interesser. De kan mene noe om størrelsen på kommunalbudsjettet, men ikke fordelingen mellom ulike kommuner.

Selv om partienes profileringsmuligheter er små i KS, er det politisk verdifullt å ha KS-lederen. Den største verdien ligger i at KS har store påvirkningsmuligheter inn mot regjering og storting. Det ligger også en politisk verdi i den nære kontakten KS har med lokalpolitikere over hele landet.      

At tillitsvalgte i KS representerer partiene når de går inn og kommunesektoren når de er kommet innenfor, er en dobbelthet selv ikke KS-leder Gunn Marit Helgesen helt har sett.

– Jeg synes det er veldig synd at KS blir politisert på denne måten, sa hun til Telemarksavisa før jul, som en kommentar til at Ap ville ha KS-lederen etter valgseieren.

Men det var vel like politisk da Helgesen ble valgt i 2012, etter at Høyre vant valget? Halvdan Skard klarte å bli en upolitisk politiker i løpet av de 20 årene han var KS-leder før Helgesen. Men dit kommer vi nok ikke igjen.

Posisjonen som KS-leder er for avpolitisert til å rettferdiggjøre den politiske kampen. KS har lært mye av den danske søsterorganisasjonen KL. Her er det mer å lære. Plassene i KLs politiske organer fordeles forholdsmessig mellom partiene etter det siste kommunevalgresultatet. Styret konstituerer seg selv og velger leder og nestleder. Slike grep kan bidra til å stagge den verste hestehandelen om posisjoner også i KS.

På landstinget blir valgkomiteen enige på kammerset om en helhetlig løsning. Hensikten er å hindre at politisk konflikt kommer til overflaten. Resultatet er at den lukkete prosessen skaper inntrykk av en hestehandel om posisjoner som ikke tåler dagens lys.       

Valgkomiteen gjør også alt for å finne en samlende løsning, fordi en kampvotering vil sette KS Bedrifts merkelige rolle på spissen. På de tre siste landstingene har KS Bedrifts delegater hatt stemmerett i valg av KS-ledelse. Det gir dem nesten uansett avgjørende innflytelse på valget. Selv årets store rødgrønne flertall mangler én stemme på flertall. 

KS Bedrift fikk denne stemmeretten da bedriftene ble fullverdige medlemmer i KS fra 2001. Fra 2014 har KS Bedrift imidlertid fått en mer selvstendig stilling. Det burde også ha ført til at deres stemmerett ble avviklet. Prinsipielt kan det ikke forsvares at representanter for kommunale bedrifter skal ha avgjørende innflytelse på hvem som blir KS’ øverste politiske leder.