Den lille kommunereformen

Først skal kommunereformen på plass. Når vi ser konturene av en ny kommunestruktur, er det randsonenes bygder og tettsteders tur. Eller tiden er for så vidt inne nå. Aktivister og misfornøyde bygdefolk må melde sin interesse inn i kommuneprosessen. Fylkesmannen må få full oversikt når det endelige forslaget leveres i oktober.

Det er inndelingsloven som styrer grensejusteringene. Der kommunene er enige, kan Fylkesmannen foreta en justering. Er de uenige, går det til Kommunaldepartementet. Involverer justeringen en fylkesgrense, går den også til departementet. Mindre justeringer i inndelingsloven ligger nå i Stortinget til behandling, og kommunalkomiteen avgir innstillingen den 31. mai.

Grensejusteringer skjer med ujevne mellomrom. Men det siste året har det vært satt en stopper for det med den begrunnelse at alt skal ses i sammenheng med kommunereformen. Bygder som kanskje ellers ville fått ja har fått nei, men med løfte om at saken tas opp igjen dersom ikke en sammenslåing har løst problemet.

Løddesøl i Arendal er en slik bygd. De vil til Froland. Avslaget kom før reformstart, men vil trolig få en ny vurdering.

På Karmøy foregår også en kamp. Fastlands-Karmøy har aktivister som vil bli en del av Haugesund fordi de to områdene har vokst sammen. Aktivistene har fått avslag på sin forespørsel der de ber Fylkesmannen utrede grensejustering. Begrunnelsen er at kommunereformen pågår.

Men at kommunegrensa er utdatert, har selv prosessveileder Anfinn Rosnes hos Fylkesmannen sagt. Haugesund vil gjerne ha Karmøy-biten. Det er duket for en bitter grensestrid, for Karmøy-ordfører Jarle Nilsen som sier: Hold fingrene av fatet.

Grensejusteringen på Karmøy er stor og involverer kommunebytte for 10.000 innbyggere. Som regel gjelder justeringene mindre steder. Det handler ofte om at en bygd har fått en ny vei, bro eller tunnel som gjøre at innbyggerne lettere kan komme seg til kommunesenteret i nabokommunen enn til senteret i sin egen kommune.

Av og til er det «dårlig behandling» som gjør at innbyggerne tror gresset er grønnere på den andre siden. En nedlagt skole eller manglende investeringer i vei, gatelys eller rassikring kan utløse et ønske om kommuneskifte.

En del grensejusteringer kan også ha samme begrunnelse som sammenslåing. Kommuner har grodd sammen. Grensefolket synes det er praktisk å bo i samme kommune.

Noen justeringer har vært en del av folkeavstemningene denne våren. I Verrabotn i Verran har folket stemt for et bytte til Rissa. I Røldal i Odda fikk ikke aksjonistene medhold i å flytte til Suldal.

Vear i Stokke har stemt for bytte til Tønsberg. Stokke, som skal slå seg sammen med Sandefjord og Andebu, hadde ikke lyst til å gi fra seg bygda, men departementet åpnet grensen for bygdefolket. 2.500 innbyggere bytter kommune, og det er den største grensejusteringen siden 1972, skriver departementet i en pressemelding.

Justeringen skjedde etter anbefaling fra Fylkesmannen, og Vear er trolig noe å studere for andre som vil justeres over i en annen kommune. Bygda eller tettstedet er en del av et sammengrodd boområde. Noe lå i Stokke, og noe i Tønsberg. Nå er de samlet.

Noen grensejusteringer vil være uproblematiske. Andre steder blir det strid. Å miste mange innbyggere har økonomiske konsekvenser. Å miste areal betyr færre utviklingsmuligheter. «Den lille kommunereformen» kan skape små borgerkriger rundt om i landet.