Ikke statsstøtte til nye kommersielle privatskoler

KrF tar ikke imot invitasjonen uten videre og mener lovforslaget «oser av en grunnleggende uvilje mot friskoler generelt».

Partiets skolepolitiske talskvinne, Dagrun Eriksen, kan likevel gå i dialog for å få til det hun kaller «nødvendige forbedringer» av loven. Blant kravene er en mer utvetydig rett til å starte og drive friskoler, større frihet i driften, åpning for grendeskoler, skoler for voksne og skoler for misjonærbarn.

- Vi vil selvsagt ikke akseptere en full stopp i etablering av bibelskoler, sier hun.

I sitt forslag til ny privatskolelov foreslår regjeringen at skoler som er i drift får fortsette med vanlig statsstøtte.

Dermed er det klart at videregående skoler i utlandet får fortsette. Forutsetningen er at de som hovedregel skal ha minst ti elever. De kommersielle privatskolene som allerede er i drift i Norge, får også fortsette. De får også øke antallet elever i overensstemmelse med gamle tillatelser.

Bare på særskilt grunnlag

I forslaget til ny privatskolelov som ble lagt fram i statsråd fredag, foreslås det at det innføres krav om at nye skoler skal drive sin virksomhet på et særskilt grunnlag for å få statsstøtte.

Følgende alternative grunnlag foreslås: Religiøst, anerkjent pedagogisk retning, internasjonalt, særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, norsk grunnskoleopplæring i utlandet og særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede.

Den nye loven legger opp til å beholde dagens tilskuddsordning på 85 prosent for godkjente private skoler.

Prioriterer offentlig skole

Den nye loven erstatter den forrige regjeringens friskolelov. I desember 2005 vedtok den rødgrønne regjeringen en «fryslov» for å stanse veksten i de eksisterende privatskolene mens den nye privatskoleloven ble ferdig.

- Regjeringen legger opp til en betydelig kursendring i forhold til den forrige regjeringens politikk. Vi prioriterer den offentlige fellesskapsskolen og vil stoppe den ukontrollerte veksten i kommersielle privatskoler, sa kunnskapsministeren da han presenterte forslaget.

Han viser til at forslaget har bred støtte i høringsuttalelsene, og at et flertall av fylkeskommunene og lærernes organisasjoner støtter det.

Håper på støtte

Djupedal har fått beskjed fra Stortinget om at loven kan være ferdigbehandlet før sommerferien.

- Jeg håper KrF og Venstre vil være med å støtte forslaget slik at vi får et så bredt flertall som mulig. Det vil gi privatskolene et trygt ankerfeste fremover, sier statsråden.

KrF har ikke gitt entydig støtte til lovforslaget. Heller ikke Venstre stiller seg bak det.

- Venstre har overhodet ikke gitt noe forhåndstilsagn om støtte til Djupedals nye privatskolelov. Venstre har lagt fram våre krav som blant annet omfatter å sikre norske skoler i utlandet, sier skolepolitisk talsmann Odd Einar Dørum i en pressemelding.

Høyresida kritisk

Djupedal har ingen tro på at Høyre og Fremskrittspartiet vil gi den nye loven noen støtte. Dette blir bekreftet av Frp som mener den nye privatskoleloven skaper klasseskille.

- Nå blir det bare dem med penger i lommeboka som kan kjøpe en pult på en privatskole, sier partiets utdanningspolitiske talsmann Anders Anundsen.

Han mener den nye loven øker faren for rene private tilbud som rike folk kan kjøpe seg nye plasser i. Djupedal på sin side mener at denne faren er svært liten.

(©NTB)