Partilojale svekker kontrollutvalgene

Kontrollutvalgene i kommunene mener stort sett at de har en uavhengig rolle i forhold til kommunestyret, viser en ny rapport.

Men jo mer partilojale medlemmene er, og jo mindre kompetanse de har, jo dårligere står det til med uavhengigheten. En sterk rådmann eller sterke interessegrupper svekker også kontrollutvalget.

Nordlandsforskning leverer om et par uker en utredning til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), om hvor uavhengige kontrollutvalgene er i forhold til kommunestyret. Deler av rapporten ble presentert på kommunerevisorenes kontrollkonferanse tirsdag.

Prosjektleder og forsker Arild Gjertsen slår fast at kontrollutvalgene oppfatter seg som omtrent like uavhengige som før. Ordførere og rådmenn mener disse utvalgene er litt mindre uavhengige enn det utvalgsmedlemmene selv synes. Svært få synes kontrollutvalgene brukes til politiske markeringer, viser rapporten, som omfatter 144 kommuner.

Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) har tidligere varslet at hun vil vurdere å endre kommuneloven, hvis det viser seg at kontrollutvalgene ikke er uavhengige nok. Et forslag som har vært framme, er at et mindretall i kontrollutvalget skal kunne kreve å få tatt opp saker.

Medlem av Stortingets kontrollkomité, André Oktay Dahl (H), sier til Kommunal Rapport at mange utvalg er redde for å tråkke noen på tærne. Han mener det kan være vanskelig å sitte både i kommunestyret og kontrollutvalget.

Etter høstens kommunevalg må minst ett av medlemmene i kontrollutvalget være medlem av kommunestyret. Tendensen er at de politikerne som er med i kontrollutvalget, ikke sitter i kommunestyret. Det er relativt lite juridisk kompetanse i utvalgene, men stor grad av økonomikunnskap, ifølge Nordlandsforskning.

Skrevet av: Ole P. Pedersen