Svekket etter streiken

Så langt er det Unio som har gått tapende ut av denne kampen om virkeligheten. Inntrykket som har festet seg i opinionen er at lærerne streiket i nesten to uker, uten å oppnå noe som helst. Det har ikke bidratt til å styrke deres posisjon blant folk flest. Tvert imot har lærerne gjennom knappe to uker med streik klart å skyve fra seg mange av sine sympatisører.

Heller ikke de streikende selv virker imponerte over resultatet. Sinte og frustrerte lærere truer nå med å melde seg ut av Utdanningsforbundet i protest mot ledelsens håndtering av konflikten. Aksjonen blir neppe så omfattende at den vil true Helga Hjetlands posisjon i forbundet, men både hun og resten av Unio-ledelsen er åpenbart svekket. Det vitner om en leder under strekt press når Hjetland offentlig refser sine egne medlemmer for ikke å sette seg inn i avtalen før de kommer med sin kritikk.

Dersom målet med streiken var å presse KS til å øke lærernes andel av potten ved dette oppgjøret, så var den dømt til å mislykkes. Det var selvsagt streikeledelsen i Unio fullt klar over. For dem var konflikten derfor først og fremst en investering i fremtiden. De kraftige reaksjonene fra landets lærerværelser tyder på at denne strategien ikke ble godt nok kommunisert til grunnplanet i organisasjonen.

Protokollen som nå er undertegnet av partene legger veien åpen for nye omkamper om lærerlønningene i årene fremover. For norsk skole er denne striden mellom lærerne og KS ødeleggende. For å oppnå resultater er vi avhengig av at skoleeierne og de ansatte drar i samme retning. I stedet fortsetter begge parter å gjøre skolen til en politisk kamparena. En slik krig har ingen vinnere.

Skrevet av: Kommunal Rapport