Annonse
Debatt
Stemmerett for alle?
Da kvinner fikk rett til å stemme i 1913, var det innført allmenn stemmerett i Norge. 95 år senere er det likevel mennesker som ikke har muligheter til å utøve stemmeretten. Personer med nedsatt funksjonsevne møter hindringer på veien til valgurnene.
For bedre å ivareta funksjonshemmedes politiske rettigheter har Deltasenteret (Sosial- og helsedirektoratet) utarbeidet veilederen «Tilgjengelighet til valg», som inneholder informasjon om hva valgstyrene bør tenke gjennom i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av valget, slik at alle gis muligheter til å avgi stemme ved egen hjelp.
En evaluering av bruken av veilederen i kommunene viser at det foregår tilrettelegging av valglokaler og omgivelser, men at det er et stort forbedringspotensial før målene om like muligheter for deltakelse er oppfylt.
61 prosent av kommunene hadde ett eller flere valglokaler med parkeringsplasser reservert og merket for funksjonshemmede, men bare 32 prosent av alle valglokalene hadde slike parkeringsplasser.
85 prosent av alle valglokalene hadde trinnfri atkomst.
Alle kommuner hadde ett eller flere valglokaler som var tilgjengelig for rullestolbrukere, men 13 prosent hadde ikke stemmeurne i passende høyde for rullestolbrukere, og 14 prosent hadde ikke stemmeavlukker for rullestolbrukere.
17 prosent av kommunene var uten valglokaler hvor blinde og svaksynte kunne stemme uten hjelp fra andre, og 8 prosent hadde ikke god skilting (minimumsstørrelse 5 cm).
To forhold viser seg å være av avgjørende betydning for at kommunene skal lykkes i tilretteleggingen: Bruken av veilederen og involvering av funksjonshemmede.
Bruken av veilederen har positiv betydning for tilrettelegging av parkeringsplasser for funksjonshemmede, tilrettelegging for rullestolbrukere og for blinde/svaksynte. Kommunene svarer også at bruk av veilederen har ført til at de har endret praksis, og jo mer de har brukt den, jo mer har praksis endret seg.
Det er overraskende at representanter fra funksjonshemmede i så begrenset grad har deltatt i tilrettelegging foran valget. Om lag 90 prosent av kommunene har ikke involvert funksjonshemmede i vurdering av valglokaler, parkering og atkomst eller utforming av informasjonsmateriell.
Brukermedvirkning er en sentral målsetting som er nedfelt i en rekke offentlige dokumenter. Når bare én av ti kommuner har benyttet funksjonshemmede som kilde til informasjon om hvordan de skal tilrettelegge valglokaler og omgivelser, framstår brukermedvirkning mest som symbolpolitikk fra kommunenes side.
Dette er desto mer urovekkende ettersom undersøkelsen viser at deltakelse fra funksjonshemmede virker positivt inn på tilretteleggingen. Det har større effekt enn anvendelsen av veilederen, spesielt med tanke på parkeringsplasser for funksjonshemmede og tilrettelegging for blinde og svaksynte. Samtidig viser det seg at representanter for funksjonshemmede har deltatt i større grad i kommuner som har brukt veilederen enn i kommuner som ikke har brukt den.
Hva skal til for at kommunene tar brukermedvirkning på alvor? For noen kommuner er det kanskje nok med en påminnelse, men for andre kan det være nødvendig med press fra interessegrupper og nasjonale myndigheter. Med større involvering fra mennesker med nedsatt funksjonsevne i tilrettelegging av valglokaler, kan målet om stemmerett for alle forhåpentligvis innfris før 100-årsdagen for allmenn stemmerett her i landet.
