I dag har landets 356 kommuner hvert sitt regulativ for hvordan de kommunale avgiftene skal beregnes og prises, og de spriker i alle retninger, skriver Cathrine Marstein Engen.

Illustrasjonsfoto: Lisa Rypeng
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Politikken hindrer digitalisering

Vi trenger standarder som setter rammene for beregning av kommunale avgifter.

Nå går digitaliseringsbølgen sin seiersgang gjennom det offentlige Norge, og politikerne roper etter en automatisering av kommunale avgifter. Det burde være enkelt. Om ikke politikerne selv sto i veien.

Fakturaen for tjenester som feiing, vann, avløp og renovasjon dukker opp i nettbanken hos oss alle med jevne mellomrom. Gebyrene bestemmes av data om eiendommen (matrikkelen) og utstyret på eiendommen, som avfallsdunker, piper, vannmåler og lignende.

Forskriftene vedtas av politikere som ikke ser konsekvensene av vedtaket fra et IT-perspektiv.

Som leverandør av et fagsystem kommunene bruker for fakturering og utførelse av tjenestene, kjenner vi i Norconsult Informasjonssystemer (NoIS) godt til hvordan dette arbeidet gjøres rundt om i Norge. Og vi kan slå fast at det er like mange måter å gjøre det på som det er kommuner.

Å automatisere beregningen for en enkeltkommune vil være grei skuring. Dette er vi allerede godt i gang med for blant annet Oslo kommune. Gevinstene kan bli store, men, og det er et stort men, skal vi lage en hyllevare som automatiserer alle norske kommuner er veien lang.

I dag har landets 356 kommuner hvert sitt regulativ for hvordan de kommunale avgiftene skal beregnes og prises. Gebyrregulativet er vedtatt politisk. Og her kommer problemet.

Gebyrregulativene spriker i alle retninger.

Og gir det egentlig mening at du i én kommune betaler vann- og avløpsavgift for en utvendig bod, mens du i en annen kommune slipper? Eller at en kommune henter papiravfallet gratis, men i nabokommunen må du betale?

Som programvareleverandør må vi støtte alle mulige varianter. Det har vi hittil løst ved å lage IT-løsninger som er tilpasset alle mulige særtilfeller. Ulempen med dette er at programvarene blir vanskelige å bruke og løsningene komplekse å vedlikeholde.

Forskriftene vedtas av politikere som ikke ser konsekvensene av vedtaket fra et IT-perspektiv. Derfor trenger vi standarder som setter rammene for beregning av kommunale avgifter.

Enkelt sagt ønsker vi som programvareleverandør en standard beregningsmodell med mulighet for varierende priser. Vår ambisjon er å lage en IT-løsning som til enhver tid sikrer at kommunale gebyrer er i samsvar med data om eiendommen og tilhørende utstyr.

En standardisert beregningsmodell vil gi forutsigbarhet både for innbyggere, saksbehandlerne og IT-leverandører. Prisene på tjenestene må kunne variere slik at kommunes kostnader dekkes etter selvkostprinsippet.

For å kunne ta et stort steg videre i digitaliseringen av kommunal sektor må Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS ta tak i dette sammen. Derfor sender jeg følgende utfordring til Nicolai Astrup, Linda Hofstad Helleland og Bjørn Arild Gram:

En vellykket digitalisering av Kommune-Norge krever standardisering på tvers av kommunegrenser. Uten standarder er det ikke mulig å ta ut det fulle potensialet i digitaliseringen. Her har dere en kjempemulighet for effektivisering og kvalitetsheving i kommunene.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.