Momsordningen øker kommunegjelda

Det er slik at Stortinget har bestemt at landets kommuner kan føre betalt moms for eksempel ved investering i bygg og anlegg, inn i kommunens driftsbudsjett som inntekt det året investeringen skjedde. Derved har Stortinget initiert og igangsatt omfattende byggevirksomhet i hele landet, vel vitende om at regningen en dag skal betales tilbake, men da i form av dyre statslån. På denne snedige måten slipper politikerne på Stortinget å bli nedringt av landets ordførere om mer penger ved rammeoverføringer til kommunene.

Hva er spesielt med hele ordningen og hvordan oppsto denne? Det kan synes som at byråkratene i Finansdepartementet på en snedig måte har fått Stortinget til å vedta en slik ordning, fordi ordningen virker slik for statens finanser:

1. Ved å tillate norske kommuner å bruke momsordningen av investeringer til drift, vet byråkratene at dette er penger staten vil få tilbake med tillegg av renter på de lån norske kommuner opptar.

2. Samtidig slipper staten å sende penger til norske kommuner via rammeoverføringer, penger staten aldri vil få tilbake.

3. Kommunepolitikerne «flokker seg» og klamrer seg til ordningen, og de kommuner som ennå ikke er kommet inn under Robek-systemet (statskontroll via Fylkesmennene), opptar skyhøye lån til ulike bygg og anlegg, vel vitende om at momsen på denne måten er med å sikre driften, i alle fall så lenge «vi sitter ved roret».

4. Dagens ofte uerfarne lokalpolitikere har forlatt den gamle trauste linja ved å ta tæring etter næring, og siden det er offentlig sektor og store budsjetter, blir tallene nesten uhåndterlige for den menige politiker.

5. Oppryddingen etter investeringsfesten blir overlatt til neste valgperiode. Innbyggerne i blant annet mange Nord-Troms-kommuner har allerede fått smake hva politikerne velger bort, når penger som før gikk til blant annet lønn og drift, nå må gå til å nedbetale renter og avdrag på lån tatt i klondyketider.

Det er betimelig å etterlyse rådmennene som skal gi råd til lokalpolitikerne. Hvem av menige politikere sitter med førstehåndskunnskap om offentlige budsjetter? Er det først når krybba er tom at rådmennene trykker på rødt lys? Hva om råd om nøkternhet hadde kommet i årene gigantlånende i kommuner ble tatt opp og da i første rekke til prangende kontorbygg?

Videre er det betimelig å etterlyse kommunerevisjonen, men det er som kjent slik at kommunen kjøper tjenester fra revisorselskaper, og hvem vil tape kunder? Hva da med kommunenes kontrollutvalg? De er valgt av flertallet, mer er det ikke å si om den saken.

Hvor er så Fylkesmannen og hans stab, som av staten skal bistå norske kommuner og føre nødvendig kontroll med virksomheten? Klokelig nok instruerer Stortinget fylkesmannsembetet til at lokaldemokratiet gjelder i Norge, og fylkesmennene skal ikke blande seg inn for ikke å forstyrre lokaldemokratiets virke i Kommune-Norge. Dette skjer først dersom det lyser rødt, og Robek er et faktum.

Ordningen med momskompensasjon brukt til drift er på vei ut, og forsvinner i 2011–2012. Heldigvis. Men for mange kommuner kan den ha vært en medvirkende årsak til at lånegjelda har flydd til himmels og blitt tidoblet i løpet av få år. Den som lever får se virkningen av uansvarlig lokalpolitikk.

Skrevet av: Arvid Lilleng (Felleslista), kommunestyrerepresentant i Storfjord