Krangel for galleriet

Velgere flest er ikke opptatt av inntektssystemets innretning. For dem er det kommunens prioritering av de tjenestene de har behov for som teller. Sannheten er vel at hele stortingsdebatten om kommuneøkonomi har gått dem hus forbi. Debatten dreier seg da også om det generelle bildet, og blir lett et verbalt mesterskap om hvem som vil gi kommunene mest handlefrihet og mest penger.

Som kommunalminister Erna Solberg sa i sitt innlegg: “Det blir litt lekekasse”.

Men “lekekasse” blir det sannelig også når regjeringen presenterer sin skryteliste over saker den har fått gjennom - saker som stort sett er blitt til fordi Stortinget har anmodet regjeringen om å legge dem fram.

Ta for eksempel barnehagesatsing og toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere. Det er så visst ikke KrF som har kjempet lengst for å få de sakene gjennom. Men æren vil partiet ha, fordi det sitter i regjering.

Sannheten er at alle partiene på Stortinget nå vil satse på disse to sakene.

Tiltaksplanen mot fattigdom er en annen sak regjeringen skryter av. Ja, la oss sette den i et litt annet perspektiv: Neste år vil regjeringen og Stortinget gi flere milliarder kroner ekstra til barnefamilier med to inntekter som fra før får store skattefradrag for barnepass. De fattigste i Norge tilbys mellom 300 og 400 millioner kroner gjennom tiltaksplanen mot fattigdom. Rettferdig og solidarisk?

Ser vi på resultatet etter den gedigne krangelen mellom opposisjon og regjeringspartiene om kommuneøkonomi, ble det 1,5 milliarder kroner ekstra i frie inntekter. Totalomfanget på kommuneøkonomien er, for å minne om det, vel 200 milliarder kroner.

Kan så velgerne få noe som helst ut av en stortingsdebatt om kommuneøkonomi?

Tja, et viktig velgerspørsmål under årets debatt var en klargjøring av ideologiske skillelinjer når det gjelder konkurranseutsetting av helse og eldreomsorg. Ap, SV og Sp ønsker at regjeringen stanser ytterligere konkurranseutsetting på disse felt. De vil ha konsekvensene av det som har skjedd til nå, på bordet. Dette viser at Ap i opposisjon våger å ta standpunkt i dette spørsmålet, som partiet tidligere har pakket inn i uklare svar.

Men skillelinjene kommer også fram mellom Høyre og Frp. Høyre vil ikke innføre lovpålagt utfordringsrett for private anbydere, slik at private gis rett til å komme med tilbud på utførelse av kommunale oppgaver. Høyre mener kommunene må få avgjøre dette selv.

Frp hevdet at dette standpunktet er stikk i strid med det Høyre vedtok på sitt landsmøte, og fremmet derfor - uten hell - Høyres landsmøtevedtak som forslag.

Og hva mener KrF om konkurranseutsetting? Jo, partiet oppfordrer flere kommuner til å vurdere dette som virkemiddel også innenfor områder som tidligere har vært skjermet for konkurranse. Det ville KrF neppe sagt for et par år siden. Så her har velgerne endelig noen skillelinjer å forholde seg til.

Når det gjelder synet på øremerkede tilskudd og kommunal handlefrihet, anes også nye ideologiske skillelinjer. Ap mener nå at tiltak må være fullfinansiert før øremerkede tilskudd innlemmes i rammeoverføringene. Det la ikke tidligere statsminister Jens Stoltenberg særlig vekt på, da han kjørte fram mindre øremerking som en kampsak i forrige kommunevalg. Han snakket da i store ord om mer frihet til kommunene, og tonet enkeltsakene noe ned.

Nå er det Høyre, KrF og Venstre som kjører denne linjen. SV og Sp sier det samme som Ap. De mener bedre kommuneøkonomi er det viktigste for kommunene neste år, ikke mindre øremerking. Så får velgerne avgjøre om de vil vektlegge dette, når stemmen skal avgis.

Skrevet av: Kirsten Kopland