Kan vinne på krisen

Det er vanskelig å være optimist i Kommune-Norge om dagen, når budsjettet langt fra går opp. Men det er flere gode grunner til at kommunene kommer ut av finanskrisen, og den økonomiske nedturen, som en vinner.

Ennå skinner medaljens dystre bakside i høstmørket. I denne utgaven av Kommunal Rapport kan du lese om kommuner som har fått et hardt møte med finanskrisen. Kommuner og deres pensjonskasser taper store penger i et bunnløst aksjemarked. Lånekranene skrus til i både Kommunalbanken og Kommunekreditt. Høye renter påfører mange kommuner store ekstra kostnader.

La oss ta de dårlige nyhetene som rammer kommunene indirekte også. Lavere økonomisk aktivitet og økt arbeidsledighet reduserer kommunenes skatteinngang. Når de svakeste skyves ut av arbeidsmarkedet, øker de kommunale sosialhjelpsutgiftene. Pensjonsutgiftene vil øke hvis kommunenes leverandører må dekke opp tap i finansmarkedene.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem hjelper til med å snu medaljen sakte rundt. Rentene vil gå ned. Sist onsdag satte han ned Norges Banks styringsrente med 0,5 prosentpoeng, og varslet en rente under 5 prosent fram til 2011. Med DnB NOR som kjerringa mot strømmen, fulgte flere banker etter. Arbeidsledigheten vil ikke bli skyhøy, maks 4 prosent.

De siste fem årene har vært en rådyr fest som kommunene egentlig ikke har hatt råd til å være med på. Nye barnehager, skoler og sykehjem har kostet mer enn de har smakt. I budsjettet for neste år skal også denne regningen betales - med høye renter.

Medaljens forside er lettest å få øye på i statsbudsjettet, selv om den kunne skint mye sterkere. Det er rundt om i kommunene hjulene kan holdes mest effektivt og fornuftig i gang. Motkonjunkturpolitikken i statsbudsjettet er prøvende og forsiktig, med billige lån til skolebygg, svømmebasseng og kirker. Men regjeringen kommer ikke utenom å bruke kommunene mer aktivt dersom den realøkonomiske situasjonen forverrer seg. I hvert fall ikke en rødgrønn regjering.

En økonomi med bremsene på gjør at prisene presses nedover. Den brennhete byggebransjen merker det sterkest. Framover vil entreprenørene kjempe knallhardt om å få lov til å pusse opp skoler. Kommunene får mer for pengene.

Også lønnskostnadene, som utgjør en stor andel av enhver kommunes budsjett, vil falle. Statsbudsjettet anslår 5 prosents lønnsvekst neste år, men det var før krisen slo til for alvor.

Dersom ledigheten øker mye, kan staten rette inn sysselsettingspolitikken mot kommunene. Her trengs det folk på alle nivåer. Sykepleiere og lærere kan vende tilbake fra det private næringslivet. Det er plass til lavt utdannede i helse og omsorg, i SFO og til andre oppgaver.

Men viktigst er det at det blir lettere å rekruttere etterlengtet høykompetent arbeidskraft, slik det alt er tegn til. Når det private arbeidsmarkedet strammes til og lønningene ikke vokser inn i himmelen, vil flere ingeniører, økonomer og jurister søke seg til kommunene.

Skal medaljen snus, avhenger mye av regjeringen. Det er dristig å vente og se om tiltakene i statsbudsjettet er gode nok. De kommunene som sliter mest, har neppe råd til å ta opp lånene regjeringen tilbyr. Det er også tvilsomt om skatteanslaget for kommunene holder.

For å være sikre på at kommunene fungerer mot krisen bør skatteinntektene sikres og låneordningene utvides i høstens budsjettbehandling.