Junior eller senior?

Skal barn i barnehagen i det hele tatt møte voksne over 50 år som kan fortelle historien? Skal skoleungdom på vei til arbeids- og voksenliv ha nærkontakt med gode rollemodeller og lærere over 55? Ifølge pensjonsstatistikkene for offentlig sektor er svaret nei.

Både privat og offentlig sektor har for stor avgang av arbeidsføre, erfarne og dyktige folk.

Jeg skal ikke omtale de politiske, økonomiske eller medisinske spørsmål knyttet til store eller små pensjoner, AFP og uføretrygd. Det gjør NHO, Pensjonskommisjonen, LO, Rikstrygdeverket og pressen. Rent bortsett fra at AFP burde endre premisser, innhold og navn til Arbeid Framfor Pensjon eller Arbeidsglede For Pensjonister.

Her er det snakk om seniorpolitikk - den nye trenden og vårt tapre forsøk på å rekruttere og beholde verdifull kompetanse og de som er 50+. Det er snakk om konkrete utfordringer for arbeidslivet, lokalsamfunnet og for kommunen: Med fokus på at arbeid er godt for helsa holde folk i arbeid lenger enn til uføretrygd og AFP.

Her er det snakk om arbeidsoppgaver, arbeidskraft og arbeidsglede. Kommunen har arbeidsoppgavene, men vi mangler arbeidskraften etter at arbeidsgleden gikk inn i alle pensjonsordningene.

I et samfunn der målet og målgruppene er ungdommelige smittes vi alle av synet på «eldre». Mange arbeidsgivere har behov for å revidere sitt syn på eldre arbeidstakere, deres kompetanse og erfaringer. Det er behov for konkrete tiltak som viser nye holdninger: økt kompetansetilbud til seniorene blant oss, bedre tilrettelegging av arbeid, redusert stilling i kombinasjon med pensjon og ansettelse av seniorer som kommer fra andre sektorer.

Gi meg en 62-årig snekker som av helsemessige grunner velger AFP, men kunne tenke seg å jobbe i en barnehage, på en skole eller i en fritidsklubb sammen med neste generasjon deler av uka… Gi meg en seniorsykepleier som ikke orker skiftarbeid lenger, men som vil kombinere pensjon og arbeid ved å gå inn som mentor med opplæring for juniorene… Gi meg en stresset 50-årig salgs- og prosjektmedarbeider fra IT- firmaet som kunne tenke seg nye ting ved å lære opp andre i en organisasjon der hun ville være blant de yngste medarbeiderne…

Fagorganisasjonene burde nyansere sitt syn på både eldre arbeidstakere. De arbeidstakere som har helse og lyst til fortsatt arbeid, utdanning eller vil kombinere arbeid og pensjon må få større oppmerksomhet og støtte og ikke ha kun AFP som rettighetsautomatikk.

Holdningsendringen gjelder også mange av de eldre selv. Vi vet vi kunne arbeide lenger, vi vet vi har bedre helse enn tidligere generasjoner og vi vet vi lever lengre. Men vi føler oss fortjent og har fått retten til tidlig pensjon. Vi innbiller oss selv at vi ikke lærer så fort og godt som før. Faktum er at vi lærer så lenge vi lever og lærer vi ikke annet så lærer vi å gå sakte, se tingene i perspektiv og bruke alle erfaringer.

Vi tror at dersom vi ikke orker å stå fullt og helt i den jobben vi har så må vi totalt ut av arbeidslivet - eller enda verre: følelse av prestisjetap ved å innrømme at jobben er blitt for krevende, dekkes over av AFP-ordningen. Alternativene får for liten plass.

Vi drømmer om å bake kaker til barnebarna og rydde litt i hagen før vi reiser på langtidsopphold med golf i Spania. Så skal vi alle leve lenge, og være arbeidsfrie og lykkelige i 15-20 år før vi blir reelt pleietrengende etter tur. Hvem skal vi da dele livets erfaringer med - 17-åringen? Selve arbeidslivsperioden etter utdanning blir en stadig kortere fase av livet, mens pensjonistperioden blir stadig lenger for stadig flere.

Det er gjennom meningsfylt arbeid sammen med andre at vi får brukt våre evner og talenter og realisert oss selv som sosiale individer. Arbeid kan være slitsomt, men det er der vi kan få øye på det vanskelig definerbare s om heter arbeidsglede. Den eksisterer uavhengig av posisjon, arbeidssted og lønnsnivå. Det er mer snakk om å ha noe å bidra med og oppleve at vi blir sett i et fellesskap.

Arbeidsgleden skapes der vi får brukt vår kompetanse ut fra våre forutsetninger og virkeliggjort personlige verdier for noe og for noen. Så har vi selv et eget ansvar for være nysgjerrig og interessert i å utvikle oss. Det avgjørende er ikke hvor gammel du er, men hvordan du er gammel.

Arbeidsliv handler om å trives med andre slik at oppgavene kan løses. Det er viktig å ha det artig på jobb. Alt vi gjør på jobb er seriøst, men det behøver ikke være alvorlig hele tiden. Kanskje er det slik at arbeidsgleden får størst spillerom dersom man har en mindre krevende jobb som gjør at man får den sosiale fritiden man kjenner behov for? Arbeidsglede handler mye om mestring enten man er junior eller senior, og om å få tillit fra andre rundt seg.

Mange arbeidsplasser er stinne av seniorer med livserfaring, kunnskap og livsglede. Vi må sørge for at samfunnets samlede økonomi og kompetanse nyttiggjøres bedre enn til å spille golf på La Manga.

Vel er det slik at gammel motor kan trenge mer smøring, men den som er godt smurt kjører lengre. Arbeid er god smøring.

Skrevet av: Rannveig Egerdal Eidet