– En ting er at vi må klare å ta imot befolkningsveksten, men vi er i tillegg opptatt av å ta vare på ressursene i avløpsvannet, sier Eline Nilsen Furre, som er fagansvarlig for avløp i IVAR.
– Vi skal levere tre ting: rent vann til fjorden, biogass til energi, og gjødsel som tar vare på fosforen.
Det rene vannet skal de få gjennom en biologisk renseprosess som fjerner organisk materiale og fosfor fra avløpsvannet. Slammet sendes videre til store råtnetanker der det produseres biogass. IVAR har eget biogassanlegg i Mekjarvik, men holder også på med å bygge biogassfabrikk på Grødaland. Gassen renses og oppgraderes til naturgass-kvalitet slik at den kan leveres rett inn på energiselskapet Lyses gassnett. Men næringskjeden ender ikke der. IVAR har bygget landets første fabrikk som kan lage gjødselspellets av restproduktet.
– På biogassanleggene på Østlandet står bøndene omtrent på døra for å få bio-restene til å gjødsle kornåkrene sine med. Så vi ville finne en metode for å gjøre det enkelt å frakte gjødselen til Østlandet, og løsningen ble en pelletsfabrikk. Den ble åpnet av klimaministeren i fjor, smiler Furre.
LES MER: Prosjekter finansiert med grønn rente
Fra åpen kloakk til elveby
I Drammen har disse ressursene vært litt vel mye oppe i dagen.
Fram til begynnelsen av 90-tallet gikk avløpsvann fra husholdninger og bedrifter mer eller mindre urenset ut i Drammeselva.
– Byen vendte ryggen til elva. Ingen har vel lyst til å ha utsikt mot en uren elv, sier Alexander Vedeler, avdelingsleder for renseanlegg i Drammen kommune.
Det hadde heller ikke drammenserne, og resten av historien kjenner vi: Elva ble renset, trafikken ledet bort, og med ett var Elvebyen Drammen i ferd med å etablere seg. I dag er Drammenselva en livgivende åre gjennom byen, belagt med ikoner som gangbrua Ypsilon, Papirbredden Kunnskapspark og Elve- og fjordparken.
– Nå vil alle ha æren for opprydningen av Drammenselva, smiler Vedeler og kollega Live Johannessen, leder i Vann- og avløpsvirksomheten.
– Det var en kjempedugnad, men i bunnen lå store investeringer i vann- og avløpssystemet. Det ble lagt avskjærende ledninger på begge sider av elva, og renseanlegget Solumstrand ble bygget i 1991. Drammen var sent ute med å få orden på avløpssystemet, men da det først ble gjort, ble det gjort ordentlig, sier Vedeler.
– Så tenkte kanskje politikerne at nå er vi ferdige med vann og avløp, men det var vi altså ikke, flirer Johannessen.
Det var vel egentlig da det begynte. De siste årene har vann og avløp vært en av de største postene på kommunens investeringsbudsjett. Drammen satser stort på å være en framtidsby, og da må også understellet være i tipp topp stand. I 2010 ble renseanlegget utvidet og oppgradert med et biologisk rensetrinn for å kunne ta imot avløpsvann fra enda flere innbyggere og med en enda høyere rensegrad. Prislappen var 220 millioner kroner. I tillegg investerer kommunen over 70 millioner kroner i året på fornyelse og utvidelse av avløpsnettet.
– Vi har offensive politikere som ønsker seg vekst, da må vi prøve å henge med. Om vi klarer å hente ut kapasiteten i det avløpssystemet vi har, kan vi ta imot femti tusen nye innbyggere uten å bygge enda et anlegg, sier Vedeler.