Får betalt for lang utdanning

Den nye årslønnen blir på vel 422.000 kroner for Ellingsen og 441.000 for Aasen, som kan skilte med et ekstra grunnfag.

Deres kollega og plasstillitsvalgte, Rune Sørensen (40), er «bare» adjunkt og må nøye seg med et tillegg på 16.000, til 381.000 kroner.

- I all hovedsak er vi rimelig godt fornøyde, sier årets lønnsvinnere.

Særlig er de fornøyd med at lang utdanning ble premiert, at rammen ble noe høyere enn i privat sektor, og at alt skal fordeles sentralt.

- Skulle hatt 100.000 kr

Natt til 1. mai var årets kommuneoppgjør i havn, og det uten så mye som en politisk streik fra lærerne.

Lønnsvinnerne på Rosthaug videregående skole i Modum i Buskerud tar imot Kommunal Rapport på personalrommet etter siste undervisningstime. Vi hører ingen klappsalver og ser ingen strålende seierssmil. De fleste er mer opptatt av å studere bildene av feriehuset i Frankrike, der skolens ansatte kan nyte sine velfortjente sommerferier.

Bare Ellingsen, Aasen og Sørensen studerer de nye lønnstabellene fra Utdanningsforbundet. De konstaterer at adjunkter og lektorer har fått mest. Jo flere eksamener de har tatt, jo mer får de.

Det er på høy tid, mener de. På 60-tallet hadde lektorer samme lønn som byråsjefer i staten. De har jo også embetseksamen og ble regnet som embetsmenn. Men det var lenge før KS overtok arbeidsgiveransvaret. I fjor ble lærerne avspist med 2,6 prosent, mens snittet i KS-området var 4 prosent, minner de oss om.

- Jeg har jobbet i skolen i nesten 40 år. Da synes jeg 400.000 kroner i årslønn er dårlig. Jeg skulle hatt 100.000 kroner mer. Det synes jeg virkelig, sier Ellingsen, som likevel trives godt i skolen.

Kona tjener mer

- Langtidsutdannede lærere har sakket akterut i årevis. Det er positivt at vi får et ekstra løft nå. Men det er ennå et stort gap å tette opp til privat sektor, fastslår Sørensen, som sammenligner seg med kona.

- Hun jobber med IT i et privat firma og tjener 250.000 kroner mer med samme utdanning.

- Har hun samme arbeidstid også?

- Vi har omtrent samme arbeidstid, selv om jeg har litt større frihet. Men vi har mer bundet tid på skolen nå enn før, og den fylles med møter. Derfor sitter jeg med retting på fine vårkvelder.

- Jeg har ikke dårlig samvittighet for arbeidstiden vår. Og heller ikke for sommerferien, skyter Aasen bestemt inn.

- Forskjellen til andre yrkesgrupper er ikke så veldig stor lenger. Det er ytterst få av lærerne her som ikke er her fra klokken 8 til 15.30. Og når jeg går på fjellet på sommeren, planlegger jeg neste skoleår.

- Sammenlignet med andre i kommunal sektor, tjener dere bra. Sykepleierne får bare halvparten av dere i årets lønnsoppgjør.

- De er blitt tilgodesett før. Og vi har seks-sju års utdanning, mens sykepleierne har tre år. Men verken sykepleiere, førskolelærere eller hjelpepleiere har bra lønn.

«Mister» lokale tillegg

Rosthaug videregående har hittil ikke hatt problemer med å skaffe kompetente lærere. Men gjennomsnittsalderen er høy. 10-12 av skolens 110 lærere vil gå av med pensjon i løpet av kort tid. Få unge velger lærerutdanning, og det spås lærermangel i skolen.

- Jeg tror landet taper på ikke å betale godt for utdanning. Skolen trenger folk med kompetanse på høyt nivå. Og lønn er viktigere for valg av yrke nå enn før. Elevene tror de skal tjene mye mer enn oss, sier Aasen.

- Men er dere bedre lærere fordi dere har hovedfag?

- Alle behøver ikke ha hovedfag for å være gode lærere. Men mulighetene for å lykkes, er større med stor faglig ballast. Det gir trygghet, slik at vi tør å popularisere stoffet. Elevene avslører veldig raskt forskjellen på en trygg og en utrygg lærer,sier Ellingsen.

Lærerne på Rosthaug har dårlige erfaringer med lokale lønnstillegg. Men helt uproblematisk er heller ikke årets sentrale fordeling. For de som var så heldige å få 5.000 kroner i lokalt tillegg i fjor, «mister» det igjen i år, når grunnlønnen øker. En av dem er adjunkt Per Svindal, som slenger innom personalkontoret.

- Jeg levde lykkelig på lønnstillegget i ett år, men rakk ikke å bruke det opp en gang før det forsvant, fleiper han.

Om årets lønnsoppgjør innebærer et linjeskifte fra KS, er Sørensen usikker på. Han vet derfor ikke om lærerne blir mer fortrolige med KS som arbeidsgiver etter dette.

- Det kommer an på om KS innser at individuelle tillegg virker mot sin hensikt. De er for små til å bety noe for dem som får dem, men virker demotiverende for dem som ikke får, sier Utdanningsforbundets fremste på Rosthaug, som selv har fått lokalt tillegg.

- Jeg fikk tillegg for å ha spilt gitar og arrangert noen fester for personalet. Det er fint at de setter pris på det. Men jeg spiller gitar uansett.