Tre av fire kommunetopper positive til landbruksreformen

200 rådmenn og 213 ordførere har svart på spørsmål om den nå to år gamle landbruksreformen.

Flertallet, 76 prosent av ordførerne og 82 prosent av rådmennene,

synes overføringen av vedtaksmyndighet fra stat til kommune i saker som involverer jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven, pluss håndtering av enkelte økonomiske virkemidler, har vært heldig.

Svaret kommer uavhengig av kommunestørrelse, distriktskommune eller bykommune, innbyggertall og partitilhørighet.

Kun 2,6 prosent av ordførerne og rådmennene i undersøkelsen sier reformen har vært uheldig.

Forsker Magnar Forbord ved Norsk senter for Bygdeforskning, trodde reformen skulle være mer omstridt.

- Jeg er overrasket over den store andelen som mener at dette har vært en heldig reform, sier Forbord til Kommunal Rapport.

Han sier den positive innstillingen kan henge sammen med at reformen er avgrenset.

- Det er kun bestemte lover kommunene får myndighetsansvar for.

Rådmenn i urbane kommuner er spesielt fornøyd med reformen. Ifølge Forbord skyldes det at de får mer hånd om arealplanleggingen.

- Nå kan kommunene selv planlegge områder som skal brukes til næring og boligareal. Tidligere var det fylkeslandbruksstyrene som styrte dette, sier forskeren.