Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) mener veksten i frie inntekter vil gi kommunene en god og forutsigbar økonomi.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) mener veksten i frie inntekter vil gi kommunene en god og forutsigbar økonomi. 

Foto: Elin Svendsen

Statsbudsjettet 2024: En vekst i frie inntekter på 6,4 milliarder kroner

Det er mer enn hva som ble varslet i kommuneproposisjonen tidligere i år.

I kommuneproposisjonen for 2024 varslet regjeringen en vekst i frie inntekter på 5,6-5,9 milliarder kroner. I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen en vekst på til sammen 6,4 milliarder kroner.

Totalt 5,1 milliarder kroner skal gå til kommunene, mens fylkeskommunene får 1,3 milliarder kroner.

– Veksten sikrer at sektoren får dekket økte kostnader til demografi og pensjon i 2024, i tillegg til å gi noe økt handlingsrom, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Økte pensjonskostnader

Gjelsvik viser til at regjeringen hele tiden har sagt at de vil justere beløpet dersom anslagene for demografi og pensjon blir vesentlig annerledes enn det som først ble lagt til grunn.

– Oppdaterte tall viser at demografitallene ligger på samme nivå, men at pensjonskostnadene øker, sier Gjelsvik.

Ifølge Gjelsvik er det anslått at veksten i pensjonskostnadene vil øke fra 1,2 milliarder kroner til 2 milliarder kroner.

Psykisk helse og rus

Totalt 150 millioner kroner av de frie inntektene skal gå til satsing på psykisk helse og rus, mens 40 millioner kroner er tiltenkt helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Regjeringen foreslår også å fordele 100 millioner kroner på de kommunene som taper mest på modellen for gradert basistilskudd. Gradert basistilskudd ble innført i 2017 av daværende regjering, og «straffer» kommuner som ikke slår seg sammen.

Regjeringen følger dermed opp det som ble lovet tidligere i år. 

– Sp og Ap i regjering har vært tydelige på at vi er imot å straffe kommuner på en slik måte. Nå rydder vi opp, sier Gjelsvik.

Fylkeskommunene får 300 millioner kroner som følge av omleggingen av inntektssystemet.

Høyere skatteinngang

KS’ økonomer rådet i sommer kommunene til å bruke regjeringens anslag når budsjettene for neste år skal legges. Mye tyder imidlertid på at skatteinngangen blir høyere enn det regjeringen tidligere har lagt til grunn, ifølge Gjelsvik.

– Nye beregninger viser at skatteinngangen for kommunesektoren i 2023 ligger an til å bli 4,1 milliarder kroner høyere enn anslått. Samtidig er kostnadsveksten anslått å bli 3,2 milliarder kroner lavere enn det vi la til grunn i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen i mai. Veksten i de frie inntektene, sammen med de nye anslagene for, vil dermed gjøre handlingsrommet bedre ved inngangen til 2024 enn det vi så for oss i mai, sier Gjelsvik.

Han understreker samtidig at det er store variasjoner mellom kommunene.

– Det vil fortsatt være krevende for mange kommuner, sier Gjelsvik.