Flere unge som har vokst opp i familier med dårlig råd, føler utenforskap på grunn av økonomien, ifølge en rapport fra Røde Kors.

Flere unge som har vokst opp i familier med dårlig råd, føler utenforskap på grunn av økonomien, ifølge en rapport fra Røde Kors. 

Foto: Wilma Nora Dorthellinger Nygaard / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Røde Kors har kartlagt hverdagen til fattige barn – frykter sosial krise

Å vokse opp i en familie med dårlig råd fører til at barn preges av voksnes bekymringer, viser en rapport.

Røde Kors har for første gang kartlagt hvordan barn og unge opplever det å vokse opp i familier med svært lite penger. Barna ekskluderes fra klasseturer, fritidsaktiviteter og bursdager,

– Det finnes barn som legger seg sultne – også her i Norge. Røde Kors frykter at vi bare er i startfasen av en sosial krise, sier generalsekretær Anne Bergh i Røde Kors.

115.000 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Flere har fått mye dårligere råd det siste året. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har husholdningene i snitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i 2022.

Måtte jobbe for å hjelpe familien

Røde Kors har gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant unge i aldersgruppen 15 til 25 år i familier med dårlig råd. I tillegg har de intervjuet åtte unge voksne som vokste opp i lavinntektsfamilier.

23 år gamle Nora forteller om en barndom preget av voksent ansvar.

Fra hun var ni år gammel måtte hun jevnlig innom Nav for å levere dokumenter på vegne av familien, og fra hun var 14 år jobbet hun på et sykehjem for å kunne bære familiens økonomi.

Da hele klassen skulle på tur på ungdomsskolen, hadde ikke Noras familie råd, og hun måtte bli hjemme.

– Jeg jobbet ved siden av skolen på sykehjemmet, så jeg hadde ikke tid til å gå dugnad og samle inn tomflasker og sånt. Og alle tomflaskene vi hadde hjemme, gikk jo tilbake til husholdninga, forteller hun.

Gruet seg til bursdagsselskaper

Totalt har 222 norske ungdommer bidratt med sine erfaringer.

– Dette er barn som ikke går i bursdagsselskaper fordi det er forventet at de har med gave. De reiser ikke med foreldrene på ferieturer. De ønsker seg grunnleggende ting som vinterjakker og varme sokker til jul. Fattigdom skaper utenforskap, en usynlig skillevegg til det samfunnet andre lever i, sier Bergh.

Anna (21) er blant dem som gruet seg til bursdagsselskaper fordi hun ikke kunne gi fine presanger.

– Det hendte at jeg måtte si at jeg har ikke mulighet til å delta, for å dekke over at jeg ikke hadde en gave å gi, sier hun.

Utenforskap

Noen av funnene fra rapporten:

  • Fire av ti gruer seg til å gå på skolen.
  • Én av fem har latt være å delta i én eller flere fritidsaktiviteter fordi familien ikke hadde råd.
  • 16 prosent har følt utenforskap på grunn av dårlig økonomi.
  • 54 prosent mener de har vært mer ensomme enn andre på deres alder.
  • Unge som vokste opp i familier med lav inntekt, er mindre tilfredse/fornøyde med livet enn øvrige unge.

Gratis skolemat viktig tiltak

Ungdommene ble spurt om hvilke tiltak myndighetene kan sette i verk for å hjelpe barnefamilier med dårlig råd. Flest mener at gratis skolemat og økt barnetrygd er viktigst.

Bare 3 prosent fikk gratis mat eller frukt på skolen, og 4 prosent sier de hadde skolematordning betalt av foresatte.

16 prosent var helt eller ganske enig i påstanden om at de ofte var sultne på skolen.

Tallene tyder på at skoleungdom flest er avhengige av den maten som finnes i kjøleskapet hjemme. Når prisene har økt med over 13 prosent det siste året, er det sannsynlig at dette gir familier med dårlig råd et dårligere kosthold, påpeker Røde Kors.

(©NTB)