Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Jordmor Helgesens «skjørteregime»

Aasa Helgesen ble valgt som en spøk i 1925. Mennene på Utsira trodde de skulle slippe med mindre skatt, dersom de satte kvinnene til å styre kommunen. Men Norges første kvinnelige ordfører fikk lykkønskninger fra kvinner i Mexico og USA.

Aasa Helgesen var attpåtil Utsiras første ordfører. Tidligere hadde kommunen vært en del av Torvastad kommune. Og Helgesen, som var jordmor av utdanning, var ikke den eneste kvinnen i kommunestyret. Hele 11 kvinner og én mann ble innvalgt.



Ville forkaste valget

Norges første kvinnekupp ble regissert av en mann. Mange mente at radioassistent Reidar Nordås satte opp listen mest som en spøk og regnet med at valget ville bli omgjort, dersom kvinnene ble valgt. Det sittende kommunestyret regnet med gjenvalg og dannet derfor ingen liste.


Lensmann Lunde ville forkaste valget, men valgstyret stemte imot, og Justisdepartementet fant ingen feil ved valget. Onde tunger ville også ha det til at lensmannen prøvde å få den eneste mannen, Gustav Hansen, til å være ordfører, men det ville ikke Hansen. Og slik ble Helgesen valgt.


Ingen av kvinnene visste om listen før selve valgdagen. Kvinnene som ble valgt inn var ikke begeistret over situasjonen, men de mente de ville klare jobben. Men de var omgitt av skeptiske menn som var flaue over resultatet. Derfor ble valget holdt hemmelig i over en uke.



Kvinner og barnestell

All verdens medier hadde vitsetegninger om «skjørteregimet på Utsira». Stavanger Aftenblad skrev: «Utsira er kommet under et skjørteregime. Det var kanskje ikke så dumt valgt allikevel, når man tar i betraktning at kommunen bare er et år gammel og at kvinner har best forstand på barnestell».


En leser av Bergens Tidende mente at den eneste hanen i kurven hadde klare oppgaver i kommunestyret. Han kunne bære ved, fyre i ovnen og holde mus og rotter unna kommunestyresalen, ellers ville det nok bli oppstandelse blant kvinnfolkene.


At Aasa Helgesen var egnet til å styre, var det ingen tvil om. Hun ble født ved Mandal i 1877 og kom til Utsira i 1903 som jordmor. Fra 1903 til 1942 tok hun imot ca. 400 barn. Selv hadde hun åtte barn. Som eneste helsepersonell på denne øya ute i havgapet, var hun også lege når det trengtes.


Mannen hennes, Sivert Helgesen, var fisker og gårdbruker. Men det var Aasa som drev gården når Sivert var på fiske. Og etter kvinnekuppet var det faktisk sin egen mann Aasa Helgesen kastet ut av ordførerstolen.


Selv sa Sivert om valget og om sin kone, ordføreren:


- Det er kloke og omtenksomme kvinner som er valgt, for størstedelen er de avgåede herredstyremedlemmers hustruer.


Bergens Tidende, som hadde intervjuet med Sivert Helgesen, beskriver den nye ordføreren som energisk, dyktig og seriøs, som en kvinne alle så opp til. Og hun var velsignet med godt humør.



På «ferie» i fylkestinget

Da Haugesunds Avis besøkte henne etter et halvt år med kvinnestyre, skrev avisen at kommuneøkonomien var god. Det var ikke stiftet et eneste øre i gjeld.


- Det er svært travelt, men det går bra, sier ordfører Helgesen, mens hun raker så høyet skvetter til alle kanter.


Som ordfører ble Helgesen også fylkestingsrepresentant. Møtene i fylkestinget beskrev hun slik:


- Det var vanskelig de første dagene, men alle var svært hyggelige mot meg. Og så blir det jo en slags ferie, da.


Helgesen døde i 1968. Og mennene på Utsira viste senere sitt sanne ansikt: I perioden fra 1928 til 1980 var det med ett unntak bare menn som satt i Utsiras kommunestyre.

Skrevet av: Siri Baastad