En av sju kommuner har aldri hatt kvinnelig ordfører

I 2025 er det 100 år siden Aasa Helgesen fra Utsira ble valgt til Norges første kvinnelige ordfører. Til tross for at 100-årsjubileet er like om hjørnet, er det stadig 53 kommuner som aldri har hatt kvinnelig ordfører, viser Kommunal Rapports oversikt. 

14 kommuner fikk sin første kvinnelige ordfører i fjor høst. En av dem er Hol, der Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) overtok klubba. 

– Det er vel fortsatt flest menn blant listetoppene. Kvinner tenker kanskje mer over hva de må ofre, dersom de blir ordførere. Det tar mye tid. Det er en kjensgjerning at omsorgsbyrden fortsatt gjerne faller på kvinner, enten det er i småbarnsfasen eller om man har skrøpelige foreldre. Det frister kanskje ikke å kombinere det med det 24/7-vervet det å være ordfører er, sier Ilsøy.

Selv visste hun godt hva hun gikk til, etter mange år i politikken. Tidligere var hun politisk aktiv i tillegg til jobb som sivilingeniør hos Statkraft. Nå er hun «bare» ordfører på heltid.

– Jeg har minst like fulle dager som før, men nå slipper jeg å ha dårlig samvittighet for ikke å rekke over jobben utenfor politikken, sier Ilsøy.

Ønsker mangfold

Etter kommunevalget i fjor høst er nær 37 prosent av landets ordførere kvinner. Det er en økning på 1,3 prosentpoeng fra forrige kommunevalg, ifølge SSB.

Hol-ordføreren gjorde aldri noe poeng av at hun var kvinne under valgkampen i fjor. I stedet var det tanker, argumenter og erfaring som sto i fokus. Nestlederen i Senterkvinnene er tydelig på at hun aldri har vært noen rødstrømpe. Hun kunne likevel godt tenke seg flere kvinner i politikken.

– Vi trenger et mangfold i politikken, både hva gjelder kjønn, alder, geografi og bakgrunn. Hvis alle disse får mulighet til å påvirke det de er mest opptatt av, kan vi få en fin helhet, sier Ilsøy.

Hol-ordføreren synes å ha merket seg at menn ofte går inn i politikken fordi de er opptatt av noe konkret, slik som et samferdselsprosjekt eller bygg. Hun tror flere kvinner kan la seg lokke inn i politikken om de forstår at det er greit å være opptatt av andre ting. Uønsket og negativ oppmerksomhet i sosiale medier er en annen opplagt barriere.

– Selv har jeg ikke vært utsatt for sjikane på sosiale medier. Slikt tror jeg mange kvinner ikke gidder å utsette seg for. Det tenker jeg vi må være bevisst på, sier Ilsøy.

Færrest kvinner i KrF

Partiene med høyest kvinneandel blant sine ordførere, er Rødt og Venstre. De har til gjengjeld bare én ordfører hver. Frp, Høyre og KrF har lavest kvinneandel blant sine ordførere. Aller dårligst ut kommer KrF, der bare to av partiets 12 ordførere er kvinner.

– Jeg tror det er tilfeldig. For meg har det med kjønn aldri vært noen sak. Jeg har mange ganger blitt spurt om jeg ikke ville være med i partiet. Jeg har prioritert frivillig arbeid blant barn og unge. Jeg tror det er mange kvinner i KrF som har det slik. Vi er et verdiparti, der mange er opptatt av å leve ut verdiene i kirke, menighetsliv og frivillig arbeid, sier Gro Helleland (KrF) i Lund.

Da hun først sa ja, ble hun like godt listetopp. Helleland sier det er viktig at unge jenter har gode rollemodeller, som viser at politikk og lederskap ikke er forbeholdt menn.

– Jeg har døtre selv. Det er kjempeviktig at vi er gode rollemodeller for døtrene våre, sier Helleland. 

Norge på 22. plass

I kommunestyrene er kvinneandelen blant de innvalgte representantene på 40,7 prosent. Det er litt høyere enn snittet for Europa og Nord-Amerika, viser en oversikt fra UN Women. For 2023 var snittet i Europa og Nord-Amerika 36,5 prosent.

Norge kommer «bare» på 22. plass over UN Womens rangering over andelen innvalgte kvinner på lokalpolitisk nivå. Ifølge Rådet for europeiske kommuner og regioner må Norge se seg slått av både Island (49 prosent), Sverige (43,6 prosent), Finland (41,5 prosent) og Frankrike (41 prosent). Den høyeste andelen innvalgte kvinner i verden finner vi i Antigua og Barbuda, med 66,7 prosent, viser UN Womens rangering. 

Kvinneandelen i kommunestyrene er høyest for partiene Rødt, SV, Ap og MDG, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). SV er eneste parti som har en kvinneandel på over 50 prosent. Frp er stortingspartiet med lavest kvinneandel, men har likevel opplevd en økning fra forrige lokalvalg. Partiet har økt med rundt 4 prosentpoeng til 29,9 prosent.