På fire år har det blitt 20.078 flere innbyggere på 80 pluss. Samtidig ble det 514 flere disponible sykehjemsplasser.

På fire år har det blitt 20.078 flere innbyggere på 80 pluss. Samtidig ble det 514 flere disponible sykehjemsplasser.

FOTO: JOAKIM S. ENGER

Over 100 kommuner har redusert antall sykehjemsplasser

I Giske kommune måtte 392 innbyggere på 80 pluss dele 8 sykehjemsplasser i fjor.

Fra 2020 til 2023 fikk Norge langt flere av de eldste innbyggerne. Til sammen ble det 20.078 flere innbyggere på 80 pluss. Samtidig ble det 514 flere disponible sykehjemsplasser, viser de foreløpige Kostra-tallene. 

De nye sykehjemsplassene er ikke likt fordelt:

  • 145 kommuner økte antallet sykehjemsplasser.
  • 74 kommuner beholdt samme antall.
  • 137 kommuner fikk færre disponible plasser på sykehjem.

Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, for eksempel omsorgsboliger, er ikke tallet på sykehjemsplasser avgjørende for kvaliteten på eldreomsorg.

Lavest dekning i Giske

Lavest sykehjemsdekning hadde Giske kommune, der 392 innbyggere på 80 pluss måtte dele på åtte disponible sykehjemsplasser, ifølge Kostra-tallene for 2023. Antallet sykehjemsplasser i Giske har ligget fast siden 2012, da kommunen valgte å vri driften fra sykehjem til bokollektiv. De beholdt åtte sykehjemsplasser for personer med demens.

– Mye har skjedd på disse årene. Vi har sett at brukerne blir dårligere. De skrives tidligere ut fra sykehus, og det krever mer av institusjonene våre. Fra 1. januar i år har vi utvidet til 24 sykehjemsplasser totalt, hvorav tre korttidsplasser, sier Lene Bjørlo Overå, kommunalsjef for helse og omsorg i Giske.

I bokollektivet leier beboerne leilighet av kommunen, og betaler for hver enkelt tjeneste de trenger. De har ikke tilgang til sykehjemslege, men bruker sin egen fastlege. Ifølge Overå er pleiefaktoren i bokollektiv nesten den samme som på sykehjem.

– Vi har jobbet mye for å finne rett nivå på tjenesteytinga vår, og det å dreie tjenesteytinga mer mot de lavere nivåene av omsorgstrappa. Vi er en lavinntektskommune, og det er svært viktig å få kontroll på de dyreste tjenestene med tanke på de demografiske utfordringene som kommer i tida framover, sier Overå.

Best sykehjemsdekning har Norges minste kommune, Utsira. Utsira har 10 innbyggere over 80 år og 7 disponible sykehjemsplasser.

Størst reduksjon i Oslo

Kommunen som har redusert antall sykehjemsplasser mest, er Oslo, viser de foreløpige Kostra-tallene. Samtidig har landets største kommune også flest sykehjemsplasser totalt. I 2023 hadde hovedstaden 196 færre disponible sykehjemsplasser enn i 2020. I samme periode har Oslo fått 1.324 flere innbyggere på 80 pluss.

Størst økning var det i Bærum, som hadde 239 flere sykehjemsplasser i 2023 enn i 2020. Med det var Bærum oppe i 1.124 sykehjemsplasser totalt.

Både Oslo og Bærum ligger midt på treet i sykehjemsdekning, målt i antall innbyggere 80 år og eldre per sykehjemsplass (se tabell). 

Flest nye demensplasser

Andelen innbyggere på 80 pluss med institusjonsopphold sank i fireårsperioden, fra 11,4 til 10,1. Samtidig sank også andelen 80 pluss som brukte hjemmetjenester, fra 28,9 til 26,9.

I perioden 2020 til 2023 har det vært en klar nedgang på landsbasis innen både tidsbegrensede plasser og rehabiliteringsplasser, viser Kostra-tallene. (Se grafikk.)

I samme tidsrom har det vært en betydelig økning i antallet demensplasser. Mens det i 2020 var 10.927 demensplasser på institusjon, var det i 2023 11.696 slike plasser.