Ordfører Anita Husøy Riskedal (Sp) i Hjelmeland er initiativtaker til oppropet.

Ordfører Anita Husøy Riskedal (Sp) i Hjelmeland er initiativtaker til oppropet. 

Foto: Hjelmeland kommune

104 ordførere i nytt opprop om inntektssystemet

Ordførerne protesterer mot å inkludere konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt på kraftanlegg i inntektsutjevningssystemet.

– Oppropet er allerede levert kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp), sier ordfører og initiativtaker Anita Husøy Riskedal (Sp) i Hjelmeland kommune til Kommunal Rapport.

Totalt 104 ordførere har skrevet under på oppropet. De viser til Inntektssystemutvalgets forslag om å inkludere konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt på kraftanlegg i inntektsutjevningssystemet.

– Dersom det gjøres endringer i inntektssystemet som rokker ved vertskommunenes naturressursinntekter, vil det medføre at kommunene vil si nei til opprusting, utviding og ny utbygging av fornybar kraft i framtida, skriver ordførerne i oppropet.

Blant de som har skrevet under på oppropet er ordføreren i Bykle, Ullensvang, Tinn og Vinje.

Tapt natur

Ordførerne viser til at konsesjonskraft ikke er en skatt, men et vederlag for evig tap av ressurser.

– Det at vi har stilt vår natur til disposisjon, gjør at andre kommuner har fått beholde sin urørt, påpeker Riskedal.

Hun minner om at grunnen til at kommunene har sagt ja, handler om inntektene det gir.

– Disse inntektene gjør at vi fremdeles kan levere gode tjenester til innbyggerne våre og opprettholde bosetting i hele landet, sier Riskedal.

Hun er ikke i tvil hvilke kommuner som vil tape mest på Inntektssystemutvalgets forslag.

– De minst sentrale distriktskommunene med store areal og få innbyggere, sier Riskedal.

– Ingen logikk

De 104 ordførerne reagerer på at Inntektssystemutvalget vil la eierkommunene beholde utbytteinntektene selv, mens vertskommunenes inntekter skal gå til utjevning. 

– Det er ingen logikk i at vertskommuner skal ha mindre rett til å beholde sine inntekter enn eierkommunene. Vertskommunenes konsesjonskraftrettigheter utgjør cirka 4–6 prosent av kraftproduksjonen. Resten går til kraftselskapene og eierkommunene, står det i oppropet.

Ordførerne påpeker samtidig at eiendomsskatten er en kommunal skatt, og at det er kommunene selv som avgjør om den skal innføres eller ikke.

– Det er helt urimelig å ta eiendomsskatteinntekter fra kommuner som har innført eiendomsskatt, og overføre disse til kommuner som selv har valgt ikke å innføre det, skriver ordførerne.

Klar beskjed

I Hurdalsplattformen lover regjeringen at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, skal få mer igjen og sikres en rettmessig del av verdiskapingen. 

Hjelmeland-ordføreren mener likevel at det er nødvendig å si tydelig ifra.

– Inntektssystemet skal behandles i løpet av våren. Vi mener at det er viktig å gi beskjed om hva vi mener i forkant, sier Riskedal.

Flere kommuner har tidligere vært kritiske til forslaget fra Inntektssystemutvalget. Allerede i september 2022 kalte daværende ordfører i Namsskogan, Stian Brekkvassmo (Ap), forslaget for «historieløst» og «kunnskapsløst».