Cathrine Moe Thorleifsson, leder av ekstremismekommisjonen, sier at det foregår mye godt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme rundt omkring i kommunene. Samtidig er variasjonen stor mellom kommunene, strukturer mangler og mye henger på ildsjeler.
Foto: Agnar KaarbøVil lovfeste kommunal forebygging mot ekstremisme
– Kommunene etterspør tydeligere mandat og klarere ansvar for arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, sier Cathrine Moe Thorleifsson, leder av ekstremismekommisjonen.
Thorleifsson, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og forsker på ekstremisme, er gjest i ukas utgave av podkasten Kontrollutvalget. Her begrunner hun om ønsket om å lovpålegge kommunesektoren enda en oppgave.
Kommisjonen foreslår i sin ferske NOU, Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet, å lovfeste et kontaktpunkt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i alle kommuner.
Stor variasjon
I utredningen poengteres det at gitt de svært alvorlige konsekvensene for liv og samfunn ekstremisme kan ha, er det nødvendig å fastsette et minimumsnivå for hva en norsk kommune bør ha på plass av tiltak og systemer på feltet.
Ifølge Thorleifsson foregår det mye godt forebyggende arbeid rundt omkring i kommunene. Samtidig er det stor variasjon mellom kommunene, manglende strukturer og mye som henger på ildsjeler. Tilbakemeldingen var at mange ønsker seg mer å lene seg på i dette arbeidet.
– Det er en utfordring at det ikke er alle steder det finnes strukturer for samhandling. Bare rundt halvparten av Norges kommuner har egen SLT-koordinator (samordning av rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Red.anm.), og ikke alle disse jobber forebyggende, sier Thorleifsson.
Hun viser til at en del mindre kommuner ikke har noen som holder i dette feltet selv om også små kommuner kan få behov for å motarbeide ekstremisme og radikalisering.
Mer forpliktende samarbeid
Kommisjonen ønsker også at det opprettes et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme og en nasjonal veiledningstjeneste for bekymringer om radikalisering.
Det er 14 år siden den første handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme kom. Kommunene har hele tiden hatt en sentral rolle i samspill med andre offentlige aktører i politi og helsevesen.
Kommisjonen vil ha en mer forpliktende samhandlingsmodell i det som kalles et hensiktsmessig geografisk samarbeidsområde. Thorleifsson viser til at det fins flere ulike regionale samarbeid som kan danne modell.
Kommisjonen tar også til orde for lovendringer på helseområdet for å gjøre det lettere å dele taushetsbelagt informasjon i det forebyggende arbeidet.
Kommisjonen gjennomgikk 20 enkeltsaker knyttet til alvorlig radikalisering og ekstremisme.
– Veldig mange av de involverte i disse har vært i kontakt med tjenestene, men det har ikke vært sektoriell samhandling eller informasjonsdeling. Kunne disse sakene ha vært forhindret eller forebygget hvis informasjon hadde blitt delt tidligere, spør Thorleifsson.
Også arbeidet med demokrati, medborgerskap og minner skal styrkes.