– Pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Statsbudsjettet: 690 mill. til fastlegeordningen

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil bruke 690 millioner kroner på å styrke fastlegeordningen i forslag til statsbudsjettet for 2023 som legges fram torsdag.

Budsjettforslaget gjelder fra 1. mai 2023, og den totale prislappen på forslaget for et helt år blir 920 millioner kroner, skriver VG.

480 millioner skal brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai 2023 og endre den slik at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging.

– Pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det legger til rette for at fastlegene kan ha kortere lister og vil gi dem mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Målet er at det skal bli enklere å kombinere jobben med et vanlig liv, sier Kjerkol.

200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen, som er utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.

10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

– Vi skal følge opp i 2024 med ytterligere endringer for å gi oss en bærekraftig fastlegeordning og sikre gode allmennlegetjenester over hele landet, sier Kjerkol.

En undersøkelse Legeforeningen publiserte i august, viste at 235.000 innbyggere står på en listen uten fastlege.

(©NTB)