Fra forhåndsstemmingen i 2011. Arkivfoto: Son Nguyen / Scanpix
Fra forhåndsstemmingen i 2011. Arkivfoto: Son Nguyen / ScanpixFoto: Son Nguyen / Scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Nå er valget i gang - forhåndsstemming starter i dag

Ved forrige lokalvalg ble nesten hver fjerde stemme levert inn før valgkampen var slutt. At velgere bestemmer seg tidligere enn valgdagen, kan få betydning for valgresultatet.

Fra mandag fram til 11. september kan velgere avgi stemme i kommune- og fylkestingsvalget, men de har ikke anledning til å angre seg og stemme på nytt.

– Det er en stor andel av befolkningen som forhåndsstemmer, og mulige politiske konsekvenser har vært diskutert. For eksempel kan det hende at tidlig stemming fører til at politiske trender som endres i løpet av valgkampen, ikke fanges opp fullt ut, sier professor og valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo til NTB.

Sammenligner man forhåndsstemmene med valgdagsmålinger, vil det kunne bli tydelig hvilken effekt valgkampen har hatt.

– Partier som får økt oppslutning utover i valgkampen, får ikke full uttelling av forhåndsstemming. På samme måte vil partier som har mistet oppslutning fram mot valget, få høyere andel stemmer totalt på grunn av forhåndsstemmene, sier Aardal.

Økende tendens

De siste lokalvalgene viser at stadig flere velger å forhåndsstemme. Ved siste lokalvalg ble 22,2 prosent av stemmene levert på forhånd. Andelen forhåndsstemmer økte da med 5,5 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2007, og med 10,3 prosentpoeng siden 2003, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Økningen ved forrige valg var spesielt stor i de ti kommunene som var med på utprøving av såkalt evalg, muligheten for å stemme elektronisk. For eksempel ble 41,4 prosent av stemmene i Bodø og Hammerfest levert på forhånd.

Etter politisk uenighet og evaluering av forsøkene besluttet Kommunal- og moderniseringsdepartementet å kutte ut ordningen.

– Når det ikke er et bredt politisk ønske om å innføre internettstemmegivning, har regjeringen konkludert med at det ikke hensiktsmessig å bruke penger og tid på flere forsøk», heter det i pressemeldingen.

Tilgjengelig

Aardal vil ikke spå om andelen forhåndsstemmer går opp eller ned i år, men tror ikke avviklingen av evalg får mye å si:

– Det var bare en liten andel som hadde tilgang på denne muligheten sist. Men det er klart at evalg gjorde stemming enklere og mer tilgjengelig. Evalg tilbød dessuten en mulighet for å angre deg, stemme om igjen, så mye du ville, helt fram til valget. Det har vært en kritikk mot tradisjonell forhåndsstemming at du ikke kan ombestemme deg. Begrunnelsen der har vært at det var ressurskrevende og tungvint å gi folk den angremuligheten.

– Hvorfor trenger vi muligheten for forhåndsstemming?

– For demokratiet er det et grunnleggende prinsipp at det er mest mulig tilgjengelig for innbyggerne å avgi stemme. Det innebærer blant annet at man ikke skal forhindres fordi man er på ferie. Sammenlignet med andre land har Norge en lang periode for forhåndsstemming, noe som gir stor mulighet for å bruke stemmeretten. Så kan noen partier tape og noen kan vinne, men det er det ingen gitt å vite på forhånd, ingen vet hva som skjer underveis.