LO-lederen truer med storstreik

– Vi er beredt til å ta en streik for å få det som er rettferdig, det som er rett, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun talte til LOs representantskap tirsdag formiddag.

– Vi skal ha vår del av kaka. Og en rettferdig fordeling. For det er faktisk rom for et godt og solid lønnsoppgjør. Eksportinntektene er historisk høye, og industrien har gode tider, sa LO-lederen.

LO var tirsdag samlet i Folkets Hus i Oslo hvor de som ventet vedtok hovedkravene i årets lønnsoppgjør og formuleringen av den tariffpolitiske uttalelsen. Uttalelsen blir brukt som et styringsverktøy når enkeltforbundene skal inn i sine respektive forhandlinger.

Bakteppet er at arbeidstakere flest i flere år har fått dårligere råd og har måttet håndtere det LO anser som en historisk aggressiv, feilslått og urettferdig rentepolitikk. Samtidig opplever store deler av industrien svært god lønnsomhet, i den grad at lønnskostnadsandelen – den delen av utgiftene som går med til å lønne de ansatte – var på under 72 prosent i fjor.

Økt kjøpekraft

LO kommer med andre ord til å prioritere mer penger og økt kjøpekraft framfor noe annet i årets lønnsoppgjør.

– Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå er økte lønninger det aller viktigste for våre medlemmer. Kravet er at lønningene må øke mer enn prisveksten. Kravet er økt kjøpekraft. Det blir vår oppgave å ikke skuffe dem, sa Følsvik.

I LOs vedtak er «hovedkravet for lønn økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser». LO ønsker også at det særlig prioriteres «en rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn».

– LO mener det er behov for en bred etter- og videreutdanningsreform og vil stille krav i forbindelse med dette. Reformen skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid, heter det i vedtaket.

LO krever i tillegg språkopplæring betalt av arbeidsgiver i arbeidstiden.

Må over 4,1 prosent

Lønnsveksten i år må overstige den anslåtte prisveksten på 4,1 prosent for at folk reelt sett skal få mer å rutte med. Og siden rentebanen til Norges Bank tar høyde for en lønnsvekst på 5 prosent i år, må den overstige 5 prosent for at lønnsveksten skal legge ytterligere press på renta, såfremt ikke andre forhold avviker vesentlig fra forventningene.

For en arbeidstaker med 600.000 kroner i lønn betyr det lønnstillegg i år på mellom 25.000 og 30.000 kroner.

Frontfagsmodellen innebærer at den lønnsrammen konkurranseutsatt industri har bæreevne til, blir førende for øvrige oppgjør, også for store ansattegrupper i stat og kommune.

Det hører også med til bildet at industribedriftenes lønnskostnadsandel har sunket fra gjennomsnittlig 80 prosent de siste 20 årene til 71,6 prosent i fjor. Det betyr at bedriftene og eierne tok en større del av kaka – på bekostning av andelen til de ansatte.

Fellesforbundet vil gå først

Basert på det som er kommet fram i opptakten til representantskapsmøtet tirsdag, tyder alt på at det blir vedtatt forbundsvise oppgjør i år. Det vil også være i samsvar med det som har vært tradisjonen i en årrekke: Forbundsvise oppgjør i hovedoppgjør og samordnede oppgjør når det er mellomoppgjør.

Det betyr at det etter alt å dømme er Fellesforbundet og leder Jørn Eggum som skal møte Norsk Industri for å meisle ut et lønnsoppgjør som vil være normgivende for resten av det organiserte arbeidslivet.

– Det aller viktigste i år blir å sørge for økt kjøpekraft, sa Eggum da han tok ordet i debatten.

• Hovedkravet til Fellesforbundet er at lønningene må øke mer enn prisveksten.
• I tillegg vil forbundet at lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.
• Forbundet krever også en bred etter- og videreutdanningsreform.

PS: Reform eller revisjon av AFP-ordningen blir ikke en del av frontfagsoppgjøret. Landsmøtet til Fellesforbundet vendte i fjor høst tommelen ned for LOs utkast til reformert ordning.